Jeg sitter på en T-bane i Oslo fra øst til vest. Vis-à-vis meg sitter tre tenåringsjenter, ansiktene er så myke og åpne som bare usminkede tenåringsansikter kan være. Huden er lys brun, og de er så like at man nesten kunne tro de var søsken. Hvite, elastiske bånd rundt ansiktet, og fotside, heldekkende gevanter i […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
