Dagbladets Geir Ramnefjell synes det er rart at folk er så lite opptatt av Anders Behring Breivik i dag, og siterer Antirasistisk Senters leder Rune Berglund Steen på at det nærmest anses som dårlig takt og tone å trekke ham frem i debatter.

«Ingenting kan tilsynelatende sammenliknes med 22. juli,» skriver Ramnefjell, som uten å spørre seg om ikke 22. juli var aldeles singulært for jævlig, synes å mene at dette utgjør en innsnevring av meningsrommet. Selv vil han holde det åpent:

Rasistisk motivert vold, som forekommer med jevne mellomrom i dette landet – kanskje nå sist i Verdal forrige lørdag, må kunne sammenliknes med 22. juli. Harde, illiberale utspill som retter seg mot innvandrere som gruppe, som Carl I. Hagens forslag om en integreringsetat som skal kunne gripe inn overfor innvandrere som ikke gjør nok for å lære barna norsk, må også finne seg i å bli satt i sammenheng med kreftene bak 22. juli.

Det er neppe mange, selv blant dem som måtte bli forbannet over tåpeligheten, som ønsker å straffeforfølge sammenligninger av de to skisserte typene, men det må gå an å spørre seg hvor hensiktsmessige de er. Som et minimum må de vel kunne kalles retoriske overdrivelser? Det haster kanskje ikke så fælt med å komme i gang med noen god samtale?

Ramnefjell virker frustrert over at den dominerende fortellingen etterpå, dommen til tross, angivelig er den psykiatriske snarere enn den politiske.

[Han er] blitt et symbol på ingenting. Han er pulverisert til psykiatri, vanskelige oppvekst og manisk selvopptatthet. I tillegg til en god dose fremmedhat, som ble katalysatoren for hans destruktive potensial.

Er det savnet av ABB som en kølle å slå overraskende standhaftige og skarpskodde politiske motstandere i hodet med som gjør seg gjeldende? Det kan være som det vil. Et mer interessant spørsmål er om Dagbladets kulturredaktør – intet mindre – har tenkt særlig nøye over mulige konsekvenser av det å klistre ABB til personer som Carl I. Hagen.

For spillereglene må være de samme for alle, eller hva?

I så fall avventer en et prinsipielt forsvar av meningsrommet omfattende dem som mener at det er en jihadistisk krigshandling hvis en muslim voldtar en norsk kvinne. Eller dem som gjerne vil sette, say, Shoaib Sultan i forbindelse med al-Qaida. Eller dem som gjør en like ullen sammenligning mellom innvandringsliberale og landssvikere som den ovenfor siterte mellom Hagen og ABB. Listen kan lett gjøres lenger.

Jeg tror ikke Ramnefjell vil levere disse varene. Jeg tror snarere at Ramnefjell, og mange med ham, ville bli bestyrtet hvis noen andre skulle levere disse varene.

Og dermed må konklusjonen bli at det ikke skal være de samme spillereglene for alle. Den siden som er overbevist om sin moralske og intellektelle overhøyhet, forbeholder seg den eksklusive retten til bruk av retoriske atombomber. Den har rett til å pisse så mye i brønnen som den vil, om så brønnen til slutt skulle bestå utelukkende av piss. Mon tro hvorfor Dagbladet sliter om dagen.

Ramnefjell spør avslutningsvis om en gjentagelse av 22. juli nå anses som utenkelig. Med avsløringen av svenske Peter Mangs’ planer om å gjennomføre en kjempemassakre i en boligblokk med arabiskklingende navn på ringeklokkene, vet vi at noe på samme forjævlighetsskala ikke er utenkelig, om enn 22. juli var så spesiell at den vanskelig kan gjentas, og fremtidige begivenheters eksakte beskaffenhet vel så sannsynlig vil overraske oss.

Det er fristende å stille et spørsmål i retur. Tror Dagbladets kulturredaktør at det ikke er noen som kunne tenkes å reagere voldelig på en dobbeltstandard hvor det er greit å klistre ABB til folk som Hagen, men offentlig selvmord å svare i samme retoriske valuta med motsatt fortegn?