Christian Skaug For den som måtte basere sine resonnementer på stereotyper, er det ingen selvfølge at en lesbisk feminist, om enn en dissenterende sådan, godt kan forsvare maskuline verdier. Ikke desto mindre er det nettopp dette den amerikanske akademikeren og forfatterinnen Camille Paglia gjør i et nylig intervju med The Wall Street Journal.
Det å viske ut de biologiske forskjellene mellom kvinner og menn er ikke bare galt, det er også farlig, sier Paglia. Det resulterende tapet av tradisjonelle maskuline egenskaper kan få beskyttede mennesker til å tro at verden er fri for ondskap.
Forfatterinnens observasjoner gjelder i hovedsak USA, men er neppe helt uten relevans i vår del av verden.
She starts by pointing to the diminished status of military service. «The entire elite class now, in finance, in politics and so on, none of them have military service—hardly anyone, there are a few. But there is no prestige attached to it anymore. That is a recipe for disaster,» she says. «These people don’t think in military ways, so there’s this illusion out there that people are basically nice, people are basically kind, if we’re just nice and benevolent to everyone they’ll be nice too. They literally don’t have any sense of evil or criminality.»
Elendigheten starter tidlig i barndommen, mener hun. Gutter får ikke dekket sitt naturlige behov for fysisk utfoldelse, særlig ikke når skolenes frikvarter fjernes. Veien til diagnoser og medikamenter blir kort:
Ms. Paglia argues that the softening of modern American society begins as early as kindergarten. «Primary-school education is a crock, basically. It’s oppressive to anyone with physical energy, especially guys,» she says, pointing to the most obvious example: the way many schools have cut recess. «They’re making a toxic environment for boys. Primary education does everything in its power to turn boys into neuters.»
She is not the first to make this argument, as Ms. Paglia readily notes. Fellow feminist Christina Hoff Sommers has written about the «war against boys» for more than a decade. The notion was once met with derision, but now data back it up: Almost one in five high-school-age boys has been diagnosed with ADHD, boys get worse grades than girls and are less likely to go to college.
I den unge voksenalderen tar fenomenet form av politisk korrekthet.
Politically correct, inadequate education, along with the decline of America’s brawny industrial base, leaves many men with «no models of manhood,» she says. «Masculinity is just becoming something that is imitated from the movies. There’s nothing left. There’s no room for anything manly right now.» The only place you can hear what men really feel these days, she claims, is on sports radio. No surprise, she is an avid listener. The energy and enthusiasm «inspires me as a writer,» she says, adding: «If we had to go to war,» the callers «are the men that would save the nation.»
Uvesenet kompletteres av at de tradisjonelle mannsyrkene er blitt marginalisert:
«Michelle Obama’s going on: ‘Everybody must have college.’ Why? Why? What is the reason why everyone has to go to college? Especially when college is so utterly meaningless right now, it has no core curriculum» and «people end up saddled with huge debts,» says Ms. Paglia. What’s driving the push toward universal college is «social snobbery on the part of a lot of upper-middle-class families who want the sticker in the window.»
Tingenes tilstand skyldes en løgnaktig ideologi, hevder Paglia. På et bestemt tidspunkt ble abort den store kampsaken, og nedvurderingen av den tradisjonelle kvinnerollen virket fremmedgjørende på dem som ikke hadde sett det ideologiske lyset.
By denying the role of nature in women’s lives, she argues, leading feminists created a «denatured, antiseptic» movement that «protected their bourgeois lifestyle» and falsely promised that women could «have it all.» And by impugning women who chose to forgo careers to stay at home with children, feminists turned off many who might have happily joined their ranks.
Det kulturelle klimaet Paglia skisserer gjør det naturligvis mer krevende både å oppdra gutter og finne en balanse mellom familie og jobb som er i tråd med ens livs dypeste verdier. Ressurssvake personer får lite hjelp av omgivelsene til å klare det. Individer som er i stand til å tenke mer med eget hode enn andres, vil derimot ofte styre klar av samtidens diktater.
Resultatet blir at mainstream-feminismen ikke bare svekker forståelsen av ondskap, den forsterker de sosiale forskjellene også – en egenskap den forøvrig deler med et skoleverk med slappe standarder. Begge deler er manifestasjoner av generell oppdragelsessvikt, et stikkord som oppsummerer de fleste kulturelle misgrep det siste halve århundret.
