Lille julaften ble SSBs rapport «Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i grunnskolen» publisert. Denne rapporten viste at innvandrerelever i snitt fikk fem karakterpoeng dårligere resultater enn elever som har norske foreldre. For innvandrerbarna, norskfødte barn med innvandrerforeldre, lå prestasjonsnivået midt imellom disse gruppene.

Gitt disse fakta skrev Aftenposten 28. desember likevel på sin forside: «Barn født i Norge av innvandrerforeldre fikser skolen bedre enn elever med norske foreldre». Document kommenterte saken samme dag og ga en overskrift mer i tråd med virkeligheten, Et dystert bilde av Oslo-skolen .
Finansavisen har tatt utgangspunkt i nevnte SSB-rapport og delt elevgruppen bestående av norskfødte med ikke-vestlig opprinnelse inn i to grupper: islamske og ikke- islamske land. Kriteriet er om opprinnelseslandet er medlem av OIC (Organization of the Islamic Conference).

Elever som ikke har islamsk opprinnelse fikk i gjennomsnitt 40,5 grunnskolepoeng, hårfint bedre enn typisk norske elever.

Elever med norske foreldre fikk 40,4 grunnskolepoeng.

Elevene med islamsk opprinnelse gjør det svakere på skolen. Kun de med foreldre fra Iran hevder seg på nivå med typisk norske elever. Resten ligger mer enn fire grunnskolepoeng lavere.
Også elever med foreldre fra muslimske Kosovo skiller seg negativt ut, og er på nivå med de med foreldre fra Somalia og Marokko.

Norskfødte med foreldre fra Kosovo fikk 35,9 grunnskolepoeng, og med foreldre fra Marokko og Somalia fikk barna 35,5 grunnskolepoeng.
De 13 barna med foreldre fra Afghanistan er det islamske lyspunktet. Og er du jente født i Norge med tyske foreldre er du i eliteklassen, dette gjelder 14 elever. Ingen av disse gruppene er store nok til å være statistisk signifikante.

«Muslimske elever scorer lavest», Finansavisen 03.01.2014 (Papirutgaven)