Arnt Folgerø De som lytter på Ekko i NRK P2, kunne for noen dager siden være vitne til en av de mange selsomme seansene som NRK legger opp til hver gang multikulturen og dens konsekvenser settes på agendaen. Mens de journalistiske absurditetene som regel skapes i et samarbeid mellom programlederne og de innkalte intervjuobjektene, kan man denne gangen ikke legge hovedskylden på programlederens servilitet, dumskap og politisk korrekte holdninger. Programleder Jan Erlend Leine forsøkte faktisk å pense generalsekretær Guro Slettemark i Transparency Norge og hennes kollega i demokratiforkjemperorganisasjo
Bakgrunnen for innslaget i Ekko torsdag 10. oktober var at tingretten i den svenske byen tidligere høst ila 17 medlemmer av byens ”mafia-familier” dommer som spenner fra livsvarig fengsel til fengsel i ett år. Dommene omfatter blant annet tre drap, et resultat av de kriminelle klanenes kamp om makten i Södertälje. De kriminelle klanene gjennomsyrer næringsliv og alle offentlige etater i byen, med unntak av politi og rettsvesen, men heller ikke de har gått klar av de kriminelles innflytelse. Sakene mot de kriminelle klanene har versert i politi og rettsvesen i flere år før de 17 dommene falt i høst. I denne tida har flere ansatte i politi og rettsvesen sluttet i sine stillinger etter å ha mottatt trusler fra de kriminelle som gjennomsyrer politikk og administrasjon i byen.
Södertälje er en by med i underkant av 100.000 innbyggere der 43 prosent av innbyggerne i 2010 var innvandrere, men innvandrerandelen i dag nærmer seg 50 prosent. For Vidar Helgesen er den etniske sammensetningen av byens befolkning ikke noe han setter i samband med kriminaliteten. Han har ingen forklaring på den utviklingen som har ført til at kriminelle klaner har tatt over styringen av Södertälje de siste tiårene. Helgesen beskriver Södertälje som en åpen by med en multikulturell dynamikk der hans datter ble født fordi fødeavdelingene ved sjukehuset i det nærtliggende Stockholm ikke hadde kapasitet til å ta imot da hun meldte sin adkomst til verden. På den ene siden er byen altså åpen og dynamisk, på den andre siden etterlyser Helgesen åpenhet i diskusjonen om det som har foregått i byen, en mangel på åpenhet som han mener har vært med på å utvikle byen til et nærmest kriminelt monstersamfunn.
Hva som så ligger bak denne mangelen på åpenhet, er et spørsmål som Helgesen ikke går nærmere inn på i NRK-programmet. Det har åpenbart noe å gjøre med den kriminelle regimet som har styrt byen i en årrekke, men trolig også med uviljen hos de svenske elitene til å ta inn over seg følgene av den store innvandringen, særlig de siste årene. Den politisk korrekte programleder Leine, makter sjølsagt ikke å pense hverken seg selv eller Helgesen inn på denne problemstillingen. Når han spør Helgesen hvor kriminaliteten i byen stammer fra, svarer Helgesen motvillig at det er noe som kom utenfra. For å få fram svar på dette spørsmålet, spør Leine om det er etniske svensker fra Skåne som for eksempel er kommet til byen. Helgesen mumler noe om at det i utgangspunktet dreier seg om noen assyriske familier fra Tyrkia som kom til byen på 1970-tallet, men som holdt sine forretninger innenfor lover og regler. Men saken har ikke noe med etnisitet å gjøre, sier Helgesen og viser til hva forskere har sagt om saken. Det er klaner og familier som Helgesen og hans hjemmelsmenn i forskningen legger vekt på, men altså ikke klaner fra Skåne.
Heller ikke Guro Slettemark vil legge vekt på etnisitet og multikultur som forklaringsvariabler i sagaen om det kriminaliserte Södertälje. På direkte spørsmål fra programleder Leine innrømmer hun at man ikke kan se bort fra at multikulturen kan ha betydning for utvikling av organisert kriminalitet. Og på spørsmål om vi i Norge kan få et ”Södertälje”, sier hun at det svenske og norske samfunnet ligner hverandre mye når det gjelder lover, regler og samfunnsstruktur, så det kan hun ikke utelukke. Men hun vil heller se på svakhetene i vårt eget system når det gjelder å forklare organisert kriminalitet og korrupsjon. Det er lettere å se og oppfange korrupsjon med utgangspunkt i andre tradisjoner enn de norske, sier hun. Vi ser med andre ord ikke den norske korrupsjonen så lett, den innvandringsinitierte er så mye mer tydelig, er altså konklusjonen til denne generalsekretæren i Transparency.
Helgesen og Slettemark, begge ledere i organisasjoner som mottar mye offentlig støtte, uttaler seg like vagt, villedende, svevende og politisk korrekt som en av våre tillitsvalgte fra det politiske parnasset. De prater seg unna de ubehagelige spørsmålene, ser nesten helt bort fra at tilfellet Södertälje kan ha noe med en importert kultur å gjøre, en kultur med bakgrunn i andre samfunn og andre etnisiteter enn den svenske, i et Sverige som man, ifølge programleder Leine, ikke skulle tro fantes.
Helgesen og Slettemark vil ikke se at innvandringen har brakt med seg kultur- og organisasjonsformer som er helt i utakt med lokale og nasjonale tradisjoner og –former i Sverige og Norge. De innvandrerne det er snakk om i tilfellet Södertälje, kommer fra land og kulturer der korrupsjon og kriminalitet gjennomsyrer hele staten, og hvor det å skaffe seg innflytelse og makt og penger gjennom styring og kontroll med politikk, forvaltning, politi og rettsvesen, er hovedregelen og som alle som kan, benytter seg av. At innvandrere velger å videreføre disse tradisjonene i et liberalt demokrati som Sverge, burde ikke vekke forundring. Særlig ikke når de politiske elitene i landet har kneblet opinionen ved å stemple kritikk av fremmede kulturpraksiser som rasisme, fascisme og inhumanisme. Den åpenheten Helgesen mener er en mangel i Södertälje og som har vært et viktig element i utviklingen av den kriminelle kulturen i byen, er på mange måter et resultat av den politikken Høyre-mannen Helgesens venner i Moderatarna fører i Sverige. Helgesen har med andre ord seg selv og sine parti- og meningsfeller å takke for det han i New York og kaller et skrekkens eksempel. Vi kommer nok til å høre mer fra Helgesen og Slettemark.
Vidar Helgesen var statssekretær i Utenriksdepartementet (UD) for Høyre i Bondevik-regjeringen. Han er ved diverse høve blitt presentert som en av Erna Solbergs fortrolige og skal, ifølge presseopplag i det siste, være aktuell som bistands- eller utviklingsminister i den nye regjeringen. Han er i dag generalsekretær i The international Institute for Democracy and Electoral Assistance (IDEA) som har sitt hovedkontor i Stockholm og som finansieres av den svenske staten med støtte fra blant annet UD i Norge.
Helgesen er også med i styret for Henry Dunant Center for Humanitarian Dialogue (CDH), en organisasjon der det for et par år siden ble avdekket omfattende korrupsjon. Som generalsekretær i IDEA er Helgesen, ifølge bladet Bistandsaktuelt, blitt kritisert for å ha gitt håndplukkede konsulenter oppdrag utenom organisasjonens anbudsregler. Han har en lønn på 131.000 svenske kroner i måneden og er med det bedre lønnet enn den svenske utenriksministeren.
Transparency International Norge er en annen av de nærmest tall-løse, statsstøttede NGO-ene innen feltet utvikling, demokrati, humanisme og menneskeretter som har vokst fram i verden de siste decenniene. Organisasjonen driver og verver norske kommuner som medlemmer og økonomiske støttespillere. Den støttes også av NORAD og store norske selskaper som Statoil og Telenor, men også institusjoner som Sykehuset Østfold. Sykehuset er på organisasjonens hjemmeside oppført med et støttebidrag på 100. 000 kroner. Guro Slettemark har vært i Datatilsynet, og er en av de svært mange personene i det norske samfunnet som pendler mellom stillinger i det offentlige og i offentlig støttede NGO’er, som ser ut til å ha politisk korrekthet og indoktrinering som sitt fremste mål. Også som ansatt i Datatilsynet var det noen som trakk i tvil hennes vurderingsevne. (se link nedenfor)
http://radio.nrk.no/serie/
http://www.aftenposten.no/
