Nina Hjerpset-Østlie Aftenposten virker fast bestemt på å trosse virkeligheten, og kjører ut den ene underlige artikkelen etter den andre som skal motbevise Statistisk sentralbyrå og Finansavisen. I dag er det professor ved Norges Handelshøyskole, Victor D. Norman, som angivelig motbeviser Statistisk sentralbyrås (SSB) tall.
Men der SSBs tall er basert på hva vi faktisk vet i dag, er Normans påstander basert på hvis atte dersom. Budskapet er at hvis vi bare klarer å drive landet mer effektivt og øke produktiviteten per person – ja, da blir innvandringen til Norge lønnsom:
– Klarer vi å drive landet mer effektivt og øke produktiviteten pr. person, vil det komme alle til gode – også statskassen som får økte skatteinntekter pr. person, sier Norman.
Norman later ellers til å være noe mer realitetsorientert enn Aftenpostens redaksjon og journalist Øystein Kløvstad Langberg, for han vil ikke kritisere SSBs solide rapport.
– Jeg vil ikke kritisere denne forskningen, den er veldig god på sine premisser, men forskerne har ikke lagt inn de effektene jeg beskriver, i sine modeller. Den samfunnsøkonomiske virkningen på lang sikt må være det mest interessante for Norge som helhet, sier Norman.
Det skyldes sannsynligvis at det ikke er SSBs jobb å bedrive ønsketenking, så selv om også SSB har lagt inn forutsetninger både de og vi positivt vet at er grunnløse, har de tross alt benyttet seg av kjente størrelser – ikke Normans hvis-effekter.
Professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, Kjetil Storesletten, er ute i samme ærend. «Finansavisens beregning er tvilsom, og SSBs tall er feil», hevder han, og viser til sine egne hvis: Hvis skattepolitikken blir lagt om og utgiftene kuttet en gang i fremtiden – ja, da blir innvandringen til Norge lønnsom:
– Regnestykket for den norske statskassen går ikke opp på sikt. Alle vet at vi enten må øke skattene eller kutte utgiftene sammenlignet med i dag. Dette gjør at fremtidige nordmenn og innvandrere vil lønne seg mer enn i dag fordi de betaler mer i skatt eller får mindre ut av statskassen. Dette må med i regnestykket, sier Storesletten.
Så kan man jo spørre seg for hvem det lønner seg at den befolkningen som allerede bor her – innvandrerne inkl. – får færre velferdsytelser, oljeformuen og BNP må deles på flere hoder og de må betale mer i skatt?
Mye tyder imidlertid på at desken i Aftenposten ikke leser sin egen avis, for samtidig som de kjører på med artikler som skal motbevise tall de ikke liker, legger de selv ut artikler som i aller høyeste grad motsier de siste dagers hellige. Alle som leste Langbergs lykkelige overskrift: Mener nordmenn blir rikere av innvandring, ble øverst i venstre hjørne oppfordret til å klikke på en artikkel med en ørliten tilleggsopplysning.
Under overskriften Flere innvandrere på sosialhjelp, gjør nemlig Aftenposten-journalist Per Anders Johansen oppmerksom på ståa: 39.900 – eller 35 prosent av alle sosialhjelpsmottagere – innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn var avhengig av sosialhjelp i 2012. Antallet sosialhjelpsmottagere i totalbefolkningen går tilbake, mens den øker for innvandrerbefolkningens vedkommende:
Dette kommer frem i ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. Til sammen 39900 av de 114 000 sosialhjelpsmottagerne i 2012, var innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn.
– Innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn utgjør en stadig større andel av sosialhjelpsmottagerne, slår Statistisk sentralbyrå fast i en ny statistikkrapport.
I 2010 var innvandrerandelen blant sosialhjelpsmottagere 31 prosent. i 2012 økte andelen til 35 prosent.
De fleste er innvandrere i aldersgruppen 30 til 39 år.
Verre enda: den historisk høye innvandringen – landet som helhet og Oslo i særdeleshet har nå den raskeste befolkningsveksten i Europa og veksten er hovedsakelig innvandringsdrevet – forklarer bare en liten del av veksten i sosialhjelpsmottagere. For mens andelen innvandrere økte med 2 prosent i 2010, økte andelen innvandrere på sosialhjelp med hele 11 prosent. Allerede nå sliter 13 av 18 Østfold-kommuner med flere sosialhjelpsklienter og økte utgifter, og flere kommuner har derfor sagt nei til å bosette flere asylsøkere, ettersom utgiftene til barnevern, helse- og sosialhjelp og morsmålsundervisning senker kommuneøkonomien. Kommune-Norges gjeld har da også kommet opp i 350 milliarder kroner, og øker stadig. Fortsetter den nåværende utviklingen, vil kommunenes gjeld kunne øke til hele 75 prosent av inntektene i løpet av kort tid.
Tar vi en titt på spesialister i samfunnsanalyse Agenda Kaupangs utredning av befolkningsvekstens økonomiske konsekvenser i tiden frem mot 2030, vil Oslo snart følge etter. Utredningen, som mer eller mindre er en sammenfatning av de siste årenes rapporter om Oslos befolkningsvekst og økonomi, konkluderer med at det totale investeringsbehovet ved en vekst i tråd med SSBs middel-alternativ, som altså er betydelig lavere enn den reelle befolkningsveksten de siste fem årene, vil beløpe seg til ca. 130 milliarder kroner frem til år 2030. Kommunens lånegjeld vil med det øke fra 20.000 kroner til 107.000 kroner pr. innbygger de neste sytten årene. Hva de årlige netto driftsutgiftene angår, har man beregnet at de vil øke med 11 milliarder kroner i tiden frem til 2030 i fravær av tiltak.
Med så stor tilflytting skulle man kanskje tro at det enkelt ville la seg finansiere av økt skattetilgang, men på grunn av hvem som flytter til og hvem som flytter fra, er det mest sannsynlig at Oslo kommunes skatteinntekter vil bli mindre, samtidig som sosialbudsjettet vil øke:
En stor del av veksten i Oslo skyldes tilflytting fra utlandet. I forbindelse med et prosjekt for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om kommunenes samlede inntekter og utgifter for personer som utløser integreringstilskudd gjorde SSB kjøringer som viste skatteinngangen for disse personene. Skatteinntektene ble beregnet i forhold til år etter bosetting. Resultatet viste svært lav skatteinngang alle de fem årene integreringstilskuddet varer.
Skatteinntektene går altså ned og sosialutgiftene opp, fordi innvandrere jevnt over har lavere inntekt og er større forbrukere av trygdeytelser – slik også Brochmann-utvalget påpekte i 2011.
Ifølge Johansen mottok sosialhjelpsmottagerne i 2012 gjennomsnittlig 7816 kroner i måneden, altså 93.792,- i året. Ganget med 39.900 kostet dette litt over 3.7 milliarder bare for sosialhjelp til innvandrere i 2012.
Når vi vet at en bosatt i gjennomsnitt betaler 106.800,- kroner i skatt i året, trengte vi altså rundt 34.900 skatteytere for å hoste opp pengene til et års sosialhjelp for denne gruppen.
Legg til den lave sysselsettingsgraden blant første generasjons ikke-vestlige innvandrere og at alt vi så langt vet tyder på at 2. generasjons økonomiske atferd er mer lik foreldrenes enn den øvrige befolkningens, og det blir fristende å avfeie Normans og Storeslettens – og ikke minst Aftenpostens – påstander som det rene vås. Ganske sikkert velment, men likefullt vås.
Men selvsagt, hvis en rekke ufunderte hvis… skulle slå til – stikk i strid med hva vi og land vi liker å sammenligne oss med faktisk vet i dag – så kan de kanskje få rett en gang i tiden. Spørsmålet er om vi som samfunn bør ta sjansen på drive politikk etter velmente hvisattedersom-påstander? Disse innebærer nemlig at Norge skal lykkes med det ingen andre europeiske land så langt har fått til. I Storbritannia, som har langt mer erfaring med innvandring og integrering enn Norge, har Likeverds- og Menneskerettighetskommisjonen nå publisert en 700 siders rapport hvor de bl.a. har regnet ut at bare sosialhjelpsutgiftene og manglende skatteinntekter fra etniske minoriteter beløper seg til nærmere 8,6 milliarder pund – 79,9 milliarder kroner – i året. Halvparten av landets muslimske menn og tre kvart av muslimske kvinner er uten arbeid. Kombinert med den vordende eldrebølgen og ansvaret for egne barn, konkluderer kommisjonen med at britiske skattebetalere snart vil nå bristepunktet. Er det noen grunn til at vi skal følge etter på bakgrunn av dårlig belagte fremtidsdrømmer?
Det skal i alle fall bli fryktelig spennende å se hvilket politisk parti som først går til valg på skatteøkninger og nedbygging av velferdsstaten for dagens befolkning for å opprettholde en innvandringspolitikk som ikke på noen måte er bærekraftig. Noen som føler seg kallet til å teste ut hvor salgbare Aftenpostens, Normans og Storeslettens spåkonekunster er blant landets velgere?
