Det pågår en livlig krangel mellom FrP og AUF om en brosjyre hvor AUF tegner og forklarer landets elever hva de hevder er høyresidens skolepolitikk. – Sannferdig informasjon, påstår AUF-leder Eskil Pedersen. – Løgn, mener FrPs Mette Hanekamhaug, som vil be om en vurdering av om det er lov å fremsette feilaktige uttalelser. Og skulle brosjyreteksten vise seg å være lovstridig, vil Hanekamhaug vurdere en politianmeldelse.

Den 29 år gamle lederen for Aps ungdomsparti er fortørnet:

– Når Hanekamhaug sier hun vil sjekke om vår brosjyre er ulovlig, reagerer jeg sterkt. Vi vil ikke at noen skal avgjøre hva partiene kan si. Det å angripe andre partiers politikk er en del av valgkampen, sier Pedersen.

Flotte greier, men hvor ektefølt er egentlig Pedersens motstand mot at noen skal avgjøre hva partiene kan si?

I mai 2011 lot det i alle fall til at Pedersen og AUFs ønske om at noen faktisk skulle avgjøre hva partiene kan si, var sterkt fremtredende, ettersom ungdomspartilederen – med tv-kameraer på slep – løp til nærmeste politistasjon for å anmelde FrP-politiker Christian Tybring-Gjedde nettopp for noe han hadde sagt.

Da lød AUF og Pedersens «Vi vil ikke at noen skal avgjøre hva partiene kan si» sånn:

– På landsmøtet til Fremskrittspartiet sa Christian Tybring-Gjedde ganske nedsettende ting om innvandrerungdom som vi ikke finner oss i, og vi sier nå at grensen er nådd, sier Pedersen til TV2-nyhetene.

Så får vi håpe at Aps slagord «Alle skal med» ikke er ment for tilfeller som dette, for åpenlys dobbeltmoral er tross alt ikke like sjarmerende for alle oss andre som det kanskje kan virke for herr avsenderen.