I dagene før 1. mai har mange medier vært fylt opp med stoff om Midtøsten og Israel.

I lørdagskommentaren Vi som elsket Israel i Adresseavisen 27. april skriver journalist Siri Wahl Olsen følgende:

14. mai er det 65 år siden staten Israel ble opprettet. Det finnes knapt noen annen 65-åring som har erfart så mye vold, utrygghet, hat og sterke følelser som denne staten. Mange av oss som er nesten jevngamle og har fulgt dramaet i Midtøsten, har også vært gjennom en lang følelsesmessig, mental og politisk reise. Den har gått fra sterk sympati, tro og tvil, til skuffelse, kritikk og for mange sterk antipati og direkte hat.

Wahl-Olsen er inntil det kjedsommelige forutsigbar i sin lørdagskommentar. Her kommer de velkjente ingrediensene på rekke og rad for at leseren skal ta nok et skritt i retning Wahl-Olsens egne ord om sterk antipati og direkte hat mot Israel. Wahl-Olsens tekst inneholder en kolossal mur som er fordømt av FN, daglig trakassering, kollektiv avstraffelse, i strid med internasjonale menneskerettigheter, bosettingspolitikk og apartheid.

Tirsdag 30.04. var turen kommet til de kristne hva gjelder å ta nye skritt i retning sterk antipati og direkte hat mot Israel – for å holde meg til Wahl-Olsens eget vokabular. Biskop Tor Singsaas, leder av Sabeels venner i Norge, Hans Morten Haugen, sogneprest Knut Kittelsaa og prest Camilla Winsnes skriver en kronikk i Adresseavisen 30.04. med tittelen Kristne og staten Israel. Denne teksten er langt mer forførende enn Wahl-Olsens tekst. Kort fortalt er kronikken en kjapp opplæring i erstatningsteologi.  Altså en teologi der Israel i den gamle pakt skal erstattes med den kristne kirke i den nye.  Dette betyr at alle de løfter som Israel fikk i den gamle pakts tid, nå overføres på Kirken. Det er vanskelig å lese kronikken på noen annen måte enn forsøk på å skremme kristne bort fra å støtte Israel. Kronikørene går i rette med bibeltro kristne og skriver at

Den måten noen kristne forholder seg til den moderne stat Israel på strider også mot vanlig kristen etikk. Det som oppleves som Gudgitte rettigheter forstås å stå over og tilsidesette menneskerettighetene. Ved å støtte de kreftene som er mest aggressive og som arbeider for full israelsk kontroll over Judea og Samaria støttes fordriving og urett. Den sikkerheten som både israelere og palestinere ønsker og fortjener blir ikke fremmet ved eksempelvis å ekspandere bosettinger.

Dette er sterke ord. Her skriver prester og biskop at kristne som funderer sin tro i Bibelen og tolker de landløfter som engang ble gitt til Israel til fremdeles å gjelde, automatisk bryter både kristen etikk og menneskerettighetene.

Kronikørene belærer leserne om både erstatningsteologi og om hvorfor kristne flykter fra Midtøsten, eller emigrerer som kronikørene skriver.

Det er flere grunner til at lokale kristne emigrerer, men svært vanskelige liv og framtidsutsikter som følge av okkupasjonen er langt viktigere enn islamisme, ifølge en undersøkelse gjort for det palestinske ressurssenteret Sabeel.

Å gå god for en slik påstand sier for meg det meste om både Sabeel , Singsaas og sogneprest.

Kronikørene advarer ikke mot å være Israel-venn. Takk skal dere ha. De advarer derimot mot selektiv bibellesning, og vil isteden inspirere til en mer inkluderende bibellesning! Og i denne deres inkluderende bibellesning ekskluderes Israel fra de landløfter som er gitt i Det Gamle Testamente. I denne deres inkluderende bibellesning er det fritt fram for å ansvarliggjøre Israel for fordriving og urett og for at Midtøsten tømmes for kristne.

I Trondheims gratisavis Byavisa kan vi denne uken lese om en organisasjon som kaller seg Young Solidarity for Palestine (YSP). Dette er en studentorganisasjon bestående av ungdommer som går på Arbeiderbevegelsens Folkehøyskole i Ringsaker. På YPS sin hjemmeside presenterer medlemmene seg som intet mindre enn studenter ved Norwegian Trade Union College!  Norwegian Trade Union College er deres oversettelse for arbeiderbevegelsens folkehøgskole i Ringsaker. Disse arrangerer 2. mai en debatt de kaller Et palestinsk hjem på kultursenteret ISAK i Trondheim. Temaer til debatten er flyktningenes situasjon og spørsmålet om tilbakevending. Og hvem sitter i panelet? Forfatter Peder Martin Lysestøl, prest Camilla Winsnes , NTNU-stipendiat Jørgen Jensehaugen, og leder for vennskapsforeningen Trondheim-Ramallah Venke Aarethun – ingen skal være i tvil om disse personenes ståsted i Midtøsten-spørsmålet. Det står ikke omtalt i Byavisas artikkel, men en representant fra Med Israel for Fred skal visstnok også være invitert til å delta.

I Midt-Norge og Trondheim later det til at både sekulære og kristne i disse dager forenes i en felles agenda om å fremme sterk antipati og direkte hat mot Israel.