I den nye boken Menneskeverd i klinikk og politikk, av lege Morten Magelssen, får du en medisinsk og etisk oppdatert oversikt over de mest sentrale bioetiske dilemmaene i vår tid. Bioetikk handler om etiske spørsmål som oppstår i kjølvannet av vitenskapelige fremskritt innen bioteknologi og medisin.

Uten at vi selv vil, er vi alle blitt en del av en ny bioetisk hverdag, fra barnet i mors liv til den eldre ved livets slutt. Den teknologiske og etiske utviklingen fører til at alle berøres.

Men hvilke verdier skal bioetikken bygge på? Morten Magelssen spør om det kristne menneskesynet har tapt mulighetene i en tid preget av liberalisme, der staten ikke skal ta parti, men forbli nøytral i spørsmålet hva det gode liv er. Staten skal ikke lenger felle dommer over borgernes livsstil, valg og handlinger, så lenge disse ikke skader andre. Magelssen er opptatt av å vise konsekvensene av en bioetikk som ikke er forankret i annet enn den enkeltes preferanser, samtidig som han bygger opp en argumentasjon for hvorfor kristne etiske standpunkt også kan aksepteres av ikke-kristne.

Morten Magelssen hovedanliggende er å meisle allmennetiske prinsipper ut fra kristendommen. Han slår hull på myten om at sekulære argumenter og verdensbilder er nøytrale, og peker på at all etikk, enten den er religiøs eller sekulær, trenger begrunnelse. At det naturalistiske verdensbilde skal være mer rasjonelt enn det kristne, er ifølge Magelssen ikke opplagt, snarere tvert imot. Og med dette som utgangspunkt, tar Morten Magelssen oss med på en ferd gjennom et etisk minefelt, et minefelt der vi alle en gang vil komme til å gå og der vi alle vil bli nødt til å ta valg. Forfatteren viser oss hvordan den svake part alltid blir taperen i den liberaliseringen som finner sted.

Magelssen tar opp temaene menneskeverd, abort, fosterdiagnostikk, assistert befruktning, bioteknologi i nåtid og fremtid, eutanasi og reservasjonsrett for leger.

I alle kapitlene lar forfatteren definisjoner og illustrerende historier bli presentert i faktabokser. Det gjør det lett å lese og lett å finne tilbake til aktuell informasjon. Magelssen går forbilledlig klar av vanskelig medisinsk terminologi. Teksten er overraskende lettlest med tanke på temaet, du drives videre i drøftingen, argumentene veies hele tiden mot hverandre. Her er det ingen dogmatikk eller enkle svar. Alle argumenter blir vurdert, og noen ganger trekker ikke forfatteren en entydig konklusjon.

Skal jeg trekke frem noe spesielt, må det være kapitlene om fosterdiagnostikk og eutanasi. Dette er felt som ikke er debattert i samme grad som abort og assistert befruktning. Jeg tror de fleste vil finne opplysninger de ikke kjente til og argumenter de ikke har tenkt på før. Debatten om tidlig ultralyd blir grunn etter å ha lest Magelssens redegjørelse, og i debatten om eutanasi gjør Magelssen rede for empiri vi sjelden får tilgang til. I Nederland har aksept av eutanasi ført til en bekymring for at lindrende medisinsk behandling blir et skalkeskjul for det som egentlig er eutanasi og medisinske mord. Landet godkjenner drap på spedbarn, og kravene for å få utført eutanasi liberaliseres i stadig større grad.

Dette er en bok som bør leses av alle som er opptatt av hvilken retning samfunnet går. Den er en viktig bok for dem som vil lære noe om bioetikk, både fra et kristent, men også fra et allmennetisk ståsted. Boka stiller spørsmål vi må ta stilling til, spørsmål om de mest grunnleggende problemstillingene i medisinsk etikk, spørsmål vi ikke kan overlate til eksperter. Morten Magelssen har skrevet boken på oppdrag av Norges kristelige legeforening, og har, muligens uten å vite det selv, kommet med en bok som også er sterk apolegetisk. Den gir forvsaret for den kristne tro nye argumenter, og vi aner konturene av en ny C.S Lewis.

Skal jeg peke på en svakhet, må det bli at redegjørelsen for kristen og naturalistisk etikk blir for kort. Emnet hadde fortjent enda større oppmerksomhet.

At boka burde vært kommet for 5 år siden, kan vi vel ikke klandre forfatteren for.

Skal du lese en bok i år, skal du lese denne.