Hans Rustad Edvard Hoem har et epigram i Klassekampen som tåler å hogges i sten: Tiden er er nådeløs mot de døde og de som ennå lever. Ordene faller som øksehugg. Men hva betyr det at tiden er nådeløs? Av dagens ordflom får man det inntrykk at de nålevende har full kontroll: De definerer hvem de er, hva […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
