EUs nye system for overvåkingsteknologi, grensekontroll og samarbeid mellom Europas politimyndigheter (EUROSUR) skal iverksettes 1. oktober inneværende år. Systemet skal gjøre det vanskeligere for ulovlige innvandrere å ta seg inn i Europa, samt øke den interne sikkerheten i Europa ved å hindre kriminelle i å operere over landegrensene. Samarbeidet vil også omfatte Norge, skriver ABC Nyheter.

Kritikere, som den tyske Heinrich Böll-stiftelsen, som jobber for miljø, menneskerettigheter, like rettigheter for kulturelle og etniske minoriteter og innvandreres rett til sosial og politisk deltagelse, mener at EUROSUR vil krenke asylsøkeres og innvandreres grunnleggende rettigheter, da mange ikke får noen reell mulighet til å søke om asyl når kontrollen med Europas yttergrenser øker.

EUROSUR vil også føre til økt overvåking, og med det kommer også frykten for svekkelse av personvernet. En rekke tiltak er nå i gang i Norge, blant annet på Kripos og i Kystverket, for å gjøre overvåkingssystemet klart til oppstart i oktober.

Europa – en elektronisk festning

Stater som er en del av EUROSUR-samarbeidet, deriblant Norge, skal ifølge Europakommisjonen dele operasjonell informasjon og drive overvåking. Målet med dette er å i større grad forsøke å forhindre ulovlig innvandring, transnasjonal kriminalitet og redusere tap av liv på havet.

Ved bruk av satellitter, sensorer festet på plattformer og ubemannede fartøy som droner skal det holdes et vaktsomt øye med unionens grenser. Spesielt i Middelhavsregionen, hvor ulovlig innvandring fra Afrika og Asia i all hovedsak finner sted.

Heinrich Böll-stiftelsen mener imidlertid at EUROSUR vil forvandle EU og Schengen-området til en gigantisk elektronisk festning.

– Gjennom sitt «smarte grenser»-program vil EU skape en av verdens største biometriske databaser. Formålet er ikke å bekjempe terrorisme eller hindre transnasjonal kriminalitet, men utelukkende å være i stand til å identifisere individer som har blitt lenger enn det de har tillatelse til, skriver stiftelsen.

Stiftelsen mener også den europeiske forsvarsindustrien vil tjene stort fra EU-midler til ubemannede droner, «smart-gates» og annen overvåkingsteknologi.

– Det vi er vitne til, er en konvergens av forretningsinteresser og målene til uforsonlige politikere som ser migrasjon som en trussel for EUs sikkerhet innenriks, hevdes det i rapporten. 

Det nye systemet, som vil koste rundt 2,5 milliarder kroner for perioden 2011-2020, skal finansieres av landene som har EUs yttergrenser, samt Schengen-landene Norge og Island. Norges bidrag til det såkalte Yttergrensefondet (YGF) vil være på 117 millioner kroner i 2013.

Generalsekretær i NOAS Ann-Magritt Austenå sier deres vurdering er at EUROSUR må ha et humanitært og ikke bare et teknisk-juridisk grensevakt-oppdrag.

– Norges tekniske og økonomiske bidrag til EUROSUR-overvåking og grensevaktarbeid må følges opp av like store ressurser for å sikre at Schengen-landene ivaretar asylsøkernes rettssikkerhet, liv og helse, sier hun til ABC Nyheter.

Hovedstrømmen av asylsøkere til Europa kommer via Hellas, som har svært høy arbeidsledighet og voksende fremmedfiendtlighet. I tillegg via land som Italia, Malta og Spania, land som allerede er rammet hardt av finanskrise og arbeidsledighet.

EUs grenseovervåkingsbyrå Frontex og gresk politi er gjentatte ganger blitt kritisert for å forsøke å stagge den massive ulovlige innvandringen med omstridte metoder, og Austenå er opptatt av at arbeidet med EUROSUR innebærer strenge krav for håndtering av personsensitiv informasjon og asylsøkere.

– Det må være strenge krav til retningslinjer for håndtering av sårbare asylsøkere. Alle som har behov for det, må få en reell mulighet til å søke asyl og få sin sak behandlet, sier hun.

I oktober 2012 opplyste EUs byrå for grense­kon­troll, Frontex, at menneskesmuglingen til Europa nå er på størrelse med narko-økonomien. Hele åtte av ti ulov­lige inn­vand­rere kom­mer til skan­di­na­viske land via gren­sen mel­lom Tyr­kia og Hel­las. Og de som tje­ner mest på tra­fik­ken, er orga­ni­serte menneskesmuglere.

Et halvt år før gikk EU hardt ut mot Hel­las’ mang­lende evne til å kon­trol­lere gren­sen mot Tyr­kia. For mens Hel­las stre­ver med en krise­ram­met økonomi og poli­tisk uro, er grense­om­rå­det Evros River val­ley blitt den fore­trukne ruten for men­neske­smug­lere og ille­gale inn­vand­rere inn i Europa. Tren­den utford­rer den greske regje­rin­gens res­sur­ser, øker støt­ten til ultra­na­sjo­na­lis­tiske grup­per i ram­mede bysen­tra og øker spen­nin­gen mel­lom Athen og EU.

Ifølge Frontex har til tider så mange som 90 pro­sent av de ille­gale inn­vand­rerne krys­set gren­sen fra Tyr­kia til Hel­las i det aktu­elle områ­det. Den største grup­pen som ankom­mer via Tyr­kia, er pakis­ta­nere og afgha­nere. I år ven­ter Hel­las at mer enn 100.000 inn­vand­rere vil ankomme lan­det. Det er uklart hvor mange ille­gale inn­vand­rere og asyl­sø­kere som opp­hol­der seg i Hel­las, men antal­let anslås å ligge et sted mel­lom 400.000 og 700.000.

I august utkom­man­derte gresk politi 1800 flere politi­folk til å vokte gren­sen, men ifølge fagbladet Dansk Politi forventes det at gren­sen snart står på vidt gap igjen.

De ulov­lige inn­vand­rerne er blitt red­dere for å bli tatt fordi de ikke len­ger auto­ma­tisk blir utstyrt med 30 dagers opp­holds­til­la­telse, men i ste­det blir sam­let opp i leire bak høye gjer­der. Her risi­ke­rer de å bli boende i opp­til seks måne­der, for så å bli sendt til­bake til hjem­lan­det. – Det er det ingen som vil, så men­neske­smug­lerne hol­der dem til­bake og sen­der bare stikk­prø­ver over gren­sen, sier Dimost­he­nis Kamargios.

Et annet pro­blem er Hel­las og Tyr­kias diplo­ma­tiske for­bin­del­ser, som nær­mest er på fryse­punk­tet. Grense­om­rå­det i begge land er en mili­tær­sone hvor poli­tiet må spørre om til­la­telse for å bevege seg. Mili­tæ­ret selv blan­der seg ikke inn i smug­ler­tra­fik­ken, de bare kontrollerer.

Fron­tex har deri­mot fått etab­lert et visst sam­ar­beid, slik at poli­tiet på begge sider av gren­sen kon­tak­ter hver­andre når de ser per­soner som er på vei til å krysse gren­sen ulov­lig. Tyr­kisk politi gri­per også inn og hen­ter ulov­lige inn­vand­rere der­som Fron­tex kon­tak­ter dem og ber om det.

I februar 2012 bevil­get den greske regje­rin­gen et mil­lion­be­løp for å kon­stru­ere et gjerde for å stanse men­neske­strøm­men over land langs den 18 kilo­me­ter lange gren­sen. Fun­da­men­tet er støpt, men gjer­det er ennå ikke på plass.

Det Natio­nale Udlæn­dinge Cen­ter hos Rigs­po­li­tiet anslår at fleste­par­ten av alle ulov­lige inn­vand­rere som ankom­mer Dan­mark og res­ten av Skan­di­na­via, har kom­met via den gresk-tyrkiske gren­sen. Men til tross for at Euro­pol har sann­syn­lig­gjort at men­neske­smug­ling nå utgjør den største delen av orga­ni­serte kri­mi­nel­les inn­tje­ning, er det bare tre per­soner i Dan­mark som er hel­tids­be­skjef­ti­get med å bekjempe men­neske­smug­ling.

I lik­het med mange kol­le­gaer er Stehr-Nielsen for­bau­set over hvor­dan EU hånd­te­rer for­sva­ret av unio­nens ytter­gren­ser. EU over­la­ter meste­par­ten av ansva­ret for grense­kon­trol­len inn i EU-området til de enkelt­lan­dene som har ytter­gren­sene, men befin­ner seg i en svært vans­ke­lig økono­misk situa­sjon. I en krise­tid blir det eks­tra syn­lig hvor lite hen­sikts­mes­sig EUs valgte frem­gangs­måte er.

– De som kom­mer over gren­sen, kom­mer ikke for å bli i Hel­las eller Sør-Europa. De vil til nord. De har betalt mange pen­ger for å komme langt, og de har et klart mål om Norge, Sve­rige, Dan­mark eller Tysk­land. De kan att­på­til alt om for­skjel­lene på lov­giv­ning og hvor de har best sjanse til å få sosial­hjelp og opp­holds­til­la­telse, for­tel­ler han.

Som stort sett alle andre som har erfa­ring innen bekjem­pelse av men­neske­smug­ling, er det Stehr-Nielsens gjen­nom­gå­ende inn­trykk at de som har mest å tjene på tin­ge­nes til­stand, er men­neske­smug­lerne. For mens den mid­ler­ti­dige inn­sat­sen i Evros-regionen tar res­sur­ser fra gresk politi, har men­neske­smug­lerne råd til å vente.

Informasjonsutvekslingen mellom landene i EUROSUR-samarbeidet skal ifølge regjeringen hovedsakelig være begrenset til operasjonell informasjon, slik som sted for hendelser og patruljer, samt analyser som for eksempel etterretningsrapporter.

Som hovedregel skal ikke personopplysninger utveksles. Dersom sistnevnte likevel skjer, skal EUs regelverk for personvern gjelde fullt ut, ifølge Justis- og beredskapsdepartementet (JBD).

– EUROSUR er ikke et system hvor myndigheter kan lagre biometriske data. Personvernbestemmelsene skal følge et strengt og veletablert EU-regelverk på feltet, sier statssekretær i JBD, Pål K. Lønseth, til ABC Nyheter.

Ifølge ham er systemet et rent grenseovervåkingssystem for å bekjempe både ulovlig innvandring og grensekryssende kriminalitet. 

– Et av målene ved innføringen av EUROSUR er å få ned antallet ulovlige innvandrere som tar seg inn i Europa uoppdaget. Landene som innfører EUROSUR, vil være bundet av menneskerettighetene i samme grad som tidligere. Dette gjelder også retten til å søke asyl, sier statssekretæren.

Primærfokus for EUROSUR vil være innvandring og grensekriminalitet, men Heinrich Böll-stiftelsen mener systemet bare er et utslag av ønsket om å stagge tilstrømningen av flyktninger i kjølvannet av den «arabiske våren».

– For å oppnå dette, er regjeringene i enkelte land til og med villige til å akseptere krenkelser av grunnleggende rettigheter, skriver de i rapporten.

– Ute av stand til å takle roten til problemet, oppgraderer medlemsstatene unionens yttergrenser. En slik sneversynt tilnærming på en enorm skala truer noen av EUs fundamentale verdier – under et påskudd av at ens egne interesser står på spill. En slik tilnærming grenser til det inhumane, mener stiftelsen.

ABC Nyheter: Slik skal Europa utestenge ulovlige innvandrere

Document.no: Menneskesmuglingen til Europa på størrelse med narko-økonomien