I etterforløpet etter 22. juli-kommisjonens fremleggelse av sin rapport om hvordan det offisielle Norge klarte møtet med Behring Breiviks terrorhandlinger blir naturlig nok mye oppmerksomhet rettet mot eksempler på generell ledelses- og systemsvikt. Det er som det skal være: Å fokusere på enkeltpersoners, særlig fotfolks, feilvalg ville være urettferdig og kontraproduktivt om poenget med granskningsprosessen først og fremst er å skaffe lærdom for å opptre klokere […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Arkiverte artikler er forbeholdt abonnenter.
