Statsminister Jens Stoltenberg grep personlig inn og forhindret at stengning av Grubbegata kom opp i regjeringens underutvalg, der de tre partilederne sitter.

Stoltenberg mente det var nok at hans høyre hånd, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, tok seg av saken.

Det var en klar nedprioritering av saken, byråkratisk/politisk og reelt: Grubbegata rakk ikke stengt fem år etter at Schjøtt-Pedersen skulle se på saken.

«Det er ikke nødvendig», skrev Jens Stoltenberg i 2007 og stoppet behandling av daværende statsråd Heidi Grande Røys´ bønn om at stenging av Grubbegata måtte prioriteres og behandles i Underutvalget, regjeringens øverste organ.

Det skriver Dagens Næringsliv.

Statsministeren påtegnet regjeringsnotatet at han mente det holdt at statssekretær Karl Eirik Schjøtt-Pedersen «følger opp».

Denne prioriteringen fra Stoltenberg kommer frem i en fotnote til 22. juli-kommisjonens rapport.

Stoltenbergs notat og intervensjon er en klar politisk belastning for ham. Han har formelt ansvaret for alt regjeringen gjør, men det er noe annet med en personlig intervensjon.

Schjøtt-Pedersen føyer skam til skade når han forsøker å bortforklare sendrektigheten.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen fastslår at han og Statsministerens kontor prioriterte saken om stenging av Grubbegata høyt.

Han mener det ikke hadde noen praktisk betydning at Underutvalget i 2007 ikke behandlet saken.

– Det var ikke nødvendig å behandle saken i Underutvalget fordi det ikke var noen politisk uenighet om saken i regjering. Derfor var det snakk om å følge opp saken overfor Oslo kommune siden kommunen ikke ønsket å stenge gaten. Dette gjorde jeg og hadde blant annet møte med ordføreren i Oslo og vi fikk en beslutning om stenging, sier Schjøtt-Pedersen til DN.

Tiden for denne type ansvarsfraskrivelse er for lengst over. Det burde Schjøtt-Pedersen ha skjønt.

– Det er ikke nødvendig
Statsminister Jens Stoltenberg avviste forslaget da statsråd ville ta opp bombesikring av regjeringskvartalet på høyeste nivå i 2007.