Da jeg var barn, hendte det man hørte om Hinmannen. Altså han andre, altså Fanden eller Djevelen. Rett nok forsvant han fra vårt felles norske mentale univers omtrent på den tiden, på 50-tallet, sånn rundt regnet ti år før også Vårherre gikk samme vei (etterraksten har tatt sin tid, jeg innrømmer det, men for alle […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
