Det nærmer seg juletid, og et fenomèn som i mange år har dukket opp i flere av våre større aviser, like sikkert som amen i kirken – er de årlige artikler fra diverse professorer og dosenter som går inn for å «avmytologisere» barndomsfortellingene om Jesus slik de er overlevert i to av Nytestamentets evangelier (Mattheus og Lukas).

Det ligger vel bokstavelig talt i sakens natur at et så dristig kirkelig dogme som jomfrufødselen gjennom historien har vært befengt med mildt sagt adskillig skepsis, og siden opplysningstiden har store deler av den bibelkritiske forskningen dreiet seg om å «avmytologisere» alt som evangeliene beretter om underfulle ting som skjedde i Jesu liv, fra fødsel til korsdød og oppstandelse. (I påsketider får vi servert alle artiklene som «avmytologiserer» oppstandelsen.)

Hele denne bibelkritiske forskningen er – sett fra et historisk perspektiv – befengt med adskillige problemer! For det første er det ikke til å komme forbi, at de nytestamentlige skriftene faktisk utgjør oldtidshistoriens best bevitnede tekstmateriale! En hver som måtte betvile denne påstanden, anbefales å søke opplysninger om dette på internett, eller lese en av de mange seriöse bøker som er skrevert om emnet. (For eksempel:»The New Testament Documents – are they reliable?» av F.F. Bruce, professor of biblical critisism and exegesis, University of Manchester.)

En vesentlig innvending mot Jesu jomfrufødsel er naturligvis dette at den er enestående i menneskehetens historie. Jomfrufødsel er etter naturens lover en biologisk umulighet. Den kristne troen på jomfrufødselen betinger da også den trosmessige forutsetning at Gud den Allmektige i Jesu tilfelle har foretatt en historisk enestående «omgåelse» av naturlovene som Han ellers lar gå sin vante, og observerbare, gang.»For Gud er alt mulig», lød budskapet fra engelen til Maria.

Troen på jomfrufødslen krever altså en grunnleggende metafysisk tro på den Allmektige, bibelske Gud. Den lar seg altså ikke «bevises» på grunnlag av noen empiri. På den annen side er det viktig å påpeke at Jesu jomfrufødsel heller ikke lar seg motbevises av noen som helst empiri! Den kan kun avvises på grunnlag av rent filosofiske grunnforutsetninger. De mange innvendinger fra teologiske forskningsmiljøer om at barndomsfortellingene hos Mattheus og Lukas skulle være «uhistoriske», møter det klare historiske faktum at disse barndomsfortellingene forefinnes i samtlige av de ca. 5.000 eldste oldtidlige avskrifter som forefinnes av de nytestamentlige skriftene. Dermed reiser det seg et alvorlig spørsmål: Hvorfor skulle evangelieforfatterne ha «diktet opp» en så problematisk «myte»? Disse vakre, men samtidig svært så nøkterne beretningene hos Mattheus og Lukas, kan ikke sammenlignes med oldtidlige eventyr om overnaturlige «gudesønner» fra mytologienes verden. Mye tyder også på at fortellingene om Jesus er blitt skrevet ned såpass tidlig etter hendelsene, at en god del mennesker som personlig opplevde Tømmermannen fra Nasareth, fremdeles kan ha vært i live. Det er fristende i denne sammenheng å sitere den berømte kristne apologeten C.S. Lewis, som var professor i engelsk litteraturhistorie: «Vi kan med sikkerhet gå ut fra at både Josef, Maria, alle Jesu samtidige og ikke minst evangelieforfatterne visste like godt som vi i vår såkalte moderne tid hvordan barn vanligvis kommer til verden.»

Så kan man spørre seg om hvorfor det til hver juletid er så om å gjøre for store deler av våre medier å presentere disse såkalte «avmytologiseringene» av dette vakre, men samtidig så dramatiske julebudskapet, fra diverse «forskermiljøer»? For en vanlig troende kristen som undersøker saken så langt det er mulig på historiske grunnlag, burde det ikke være noe problem forbundet med å fortsette å istemme trosbekjennelsens ord » – – – unnfanget ved Den Hellige Aand, født av jomfru Maria – – -» og kunne hvile i troen på at Gud sendte Sin Sønn inn i verden på underfullt vis.

Det finnes fortsatt uendelig mye å kunne undre seg over på jorden og i universet, ting som ikke all verdens forskning – langt mindre våre medier – noen gang vil kunne gi oss «empirisk viten» om.

Köln, Tyskland, 02.11.2011,
Arvid Genius