Da Oriana Fallaci intervjuet Muammar Gaddafi i 1979 var det som en reise til et galehus. “Mad dog” never hit the mark. The late Muammar Gaddafi in the flesh, in the silly hat or in the long, flowing burnous, gushing unintelligibly at the United Nations General Assembly or from his parking-lot Bedouin tent, was the […]
Logg inn for å lese videre (abonnenter).
Støtt uavhengige nyheter!
Bli abonnentPluss-artikler blir åpnet 48 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
