Tirsdag 16.august kan man lese i lokalvaisen.no om noen politikeres løsninger på de omfattende undervisningsproblemene som eksisterer i Groruddalen. NRK meldte i går om at 60 prosent av barna med fremmedspråklig bakgrunn i Osloskolen ikke behersker norsk. Det ser dessverre ut til at politikere glemmer at språk læres best i meningsfull samhandling med andre. Hvor gunstig kan den språklige samhandlingen være i miljøer hvor majoriteten, eller en svært stor minoritet ikke behersker det norske språket?

Kr.f-politiker i bydel Alna uttaler:

– Det er viktig å gjøre Groruddalen attraktivt for barnefamilier, og skal det gjøres må foreldre føle at skolene er gode. En god bruk av ressurser og en god ledelse er viktig, sier Hartvig Opsjøn (Krf) i Alna Bydelsutvalg.

Rødt i bydel Grorud ser ut til å se på situasjonen som en styrke:

 Ingrid Baltzersen (R) er 2. kandidat på bystyrelista og er fra Grorud.
– Vi mener at fremmedspråk er en kompetanse, og ikke en ulempe. Ungene bør derfor få mulighet til å styrke begge språk, sier hun.

SV løser problemene med flere lærere:

Andreas Behring (Sv) er 2. kandidat på bystyrelista og partiet er opptatt av den enkelte unge.

– Vi avviser bussing, og mener at alle barn bør gå på sin lokale nærmiljøskole. Norsk er en forutsetning for videre læring, og derfor vil vi ha inn flere lærere, sier han.

Venstre ønsker å satse på lærerne:

– Vi vil innføre femårig allmennlærerutdanning og økning av opptakskravene. Å satse på læreren er å satse på eleven, sier Mariwan Ahmadi (V), førstekandidat til Bydelsutvalget Stovner.

Høyre er svært fornøyd med tiltaket som gir ekstra lønnstrinn til lærere i Oslo-øst, det er vellykket, sies det:

– Byrådet lanserte i 2009 «Østkanttillegget» for å rekruttere dyktige kandidater. Det innebærer blant annet inntil 3 ekstra lønnstrinn. Tiltaket har vært svært vellykket og vil bli videreført, sier han.

Arbeiderpartiet vil jobbe for at man får en god blanding av etnisk-norske og minoritetsspråklige. Justering av skolegrensene er et forslag, men hvordan gjøre det når nesten alle skoler i en bydel har overvekt minoritetsspråklige? (Se skjema under og legg merke til Alna bydel.)

– Norsk skal være språket i skolen. Det betyr at vi vil sette sammen klassene og flytte skolegrenser sånn at det blir en god blanding av barn med etnisk norsk og minoritetsbakgrunn på skolene, sier bystyrerepresentant Andreas Halse (Ap).

Fr.p mener situasjonen er alarmerende og legger ansvaret på foreldrene:

Frp på sin side mener det er «alarmerende at nesten tredve prosent av barna i grunnskolen har vedtak om særskilt norskopplæring». Christel Gunderlach (Frp), 3. kandidat på bystyrelista, mener ansvaret er foreldrenes.

– Det er først og fremst foreldrene som er ansvarlige for å lære barna norsk, og de må benytte tilbudene som er tilgjengelige, sier hun.

Under er det en oversikt over situasjonen ved skolene i bydelene i Oslo. Tallenes tale er klar, norske elever er i all hovedsak borte på flere skoler og ved andre er de i ferd med å forsvinne. I dette miljøet forutsettes det at norsk språk lever videre som før. Svært mange har vedtak om særskilt norsk opplæring :

http://www.lokalavisen.no/nyheter/kreative-lerere-og-satsing-pa-eleven-1.6422675