I godværet denne lørdag formiddag var sentrum full av folk, et yrende folkeliv og masse turister, et svært cruiseskip lå på havnen. Tromsø har historisk alltid hatt gode og direkte forbindelser til kontinentet.

Nytt i bybildet er den store thailandske kontingenten, fortrinnsvis kvinner, som har funnet seg Tromsøgutter. I dag hadde de satt opp en lang rekke med salgsboder, og derfra tilbød de allslags lekkerier av thailandsk mat, en deilig duft av grillet mat spredde seg over torget.

Det var hyggelig å se dette fine bybildet og legge merke til hvor godt det passet inn med den åpne, gjestfrie kultur som vi har her i byen. Alle var blide og salget gikk strykende. Kvinnene gjorde seg gode penger i dag. De tok seg flott ut i sine fargerike sariaer.

Men også andre hadde satt opp sine salgsboder, her var litt russisk brukskunst å se, men vi har også noe som kalles for «Bondens marked», her kommer bønder tilreisende helt fra Målselven og Bardu og tilbyr både bondekost, men også håndarbeid som de har pusket med gjennom den lange vinteren.

Sang og musikk var det også, fritidsklubben på Alfheim feiret 20 årsjubileum og spilte og sang for full hals, ingen kunne høre at noen hadde psykisk handicap.

Da slo det meg at dette var i sannhet et flott bilde på multikulturen, alle elementer gled harmonisk inn i hverandre og supplerte hverandre. En absolutt berikelse. I fjor arrangerte Thaiforeningen til og med missekonkurranse i sentrum med tilreisende thailandske jenter fra hele landet. Vakrere jenter har jeg aldri sett, som blomster i Guds hage.

Så var det liksom noe som slo meg; hvor var «de andre»? Hadde ikke de interesse av å tjene gode penger, vise seg frem, tilby noe? Vinteren er like lang for dem. Men nei, ingen var der med sine varer. Lenger bort i gata så jeg imidlertid noen muslimske kvinner komme vandrende i sine telt, i den sommervarmen. De bar tungt på handleposer fra Rema.

På en merkelig måte ble nå de fargerike sarier og de svarte burkaene symboler på noe annet, på et åpent versus et lukket symbol; den ene et tegn på en inkluderende kultur, den andre en ekskluderende kultur. På en mystisk måte sto de to mot hverandre, lys mot mørke.

Plutselig slo det meg at dette egentlig er essensen på hele den multikulturelle diskusjon: de som kommer til Norge og gir noe, og de som kommer til Norge og blir «mottakere». De grupper som beriker oss og de som egentlig ikke bidrar med noe som helst.

Vi har plass for de som bringer positive bidrag til fellesskapet. Som vil arbeide. De andre kan holde seg hjemme. Her i Tromsø er det ihvertfall ikke plass for dem. På den annen side er problemet ikke så stort her, når de har fått asyl flytter de umiddelbart sørover til et bedre klima!

God sommer til alle Documents lesere!