Det går over stokk og stein for Aftenpostens økonomiredaktør Ola Storeng i en nylig kommentar om styrkeforholdet mellom USA og Kina, og man tar seg i å lure på om en så champagneboblende analyse på Kinas vegne kunne ha stått på trykk i Folkets Dagblad. Budskapet er i all hovedsak at alle piler peker oppover for Kina og nedover for USA, og slik fortsetter det i uoverskuelig fremtid. Ikke et ord om Kinas boligboble, korrupsjon, kommende eldrebølge, forgjeldede lokalregjeringer eller politisk pyntede offentlige statistikk.

Man kan et godt stykke på vei gi Storeng rett i at «Kina [forlengst har] overtatt som verdens fabrikk», selv om også det er en sannhet med modifikasjoner. Nå har Kina riktignok nylig blitt en større eksportør enn USA, men det tallet skjuler f.eks. det faktum at Kina piratkopierer amerikansk programvare i skandaløst stort omfang. Hadde de betalt for det de hadde stjålet, ville det gjort store utslag på statistikken. Og USA har stadig en hel masse industri, særlig av det spesialiserte slaget som Kina ikke er i nærheten av å ha maken til, som f.eks. Boeings flyfabrikker. Men OK, et land som må stjele Microsofts varer og kjøpe Boeings, er kanskje verdens fabrikk.

Det er når økonomiredaktøren slår fast at Kina er «underveis mot å bli verdens forskningssenter» at steget tas over i skjønnlitteraturen. Det er litt som å si at den som etter tjue års fysisk inaktivitet kjøper årskort i treningsstudioet, er underveis mot verdensrekorden i benkpress. Kina har ingen av verdens hundre beste universiteter, USA har over halvparten av dem. USA har flere hundre nobelprisvinnere, Kina har et titalls, og omlag halvparten av dem gjorde sin nobelprisvinnende forskning utenfor Kina. Antall amerikanske patenter er omlag fem ganger større enn antall kinesiske. Uten amerikanske Google levert via den amerikanske oppfinnelsen internett, har ikke kinesiske forskere engang tilgang til litteraturen de trenger for å holde seg oppdatert på sine egne fagfelt.

Akkurat hva som gjør at Kina er på vei mot forskningstoppen, blir enda mer mystisk tatt i betraktning at Storeng ganske riktig sier at Kina en vakker dag blir nødt til å være kreative, at man ikke kan kopiere seg frem til førsteplass. Begrunnelsen synes å være at «til slutt vil selv et land som Kina ha kopiert all den teknologien som det enkelt kan hente fra andre land». Som om den verdensledende kreativiteten ville komme av seg selv på kommando i et slikt øyeblikk. Eller som om et slikt øyeblikk noengang ville inntreffe. For i mellomtiden gjør jo de andre landene nye innovasjoner. Og nettopp derfor er det usannsynlig at de neste store oppfinnelsene som bringer menneskeheten fremover vil komme fra Kina, like lite som de har gjort det de siste tre hundre årene.

Kina gjør ikke desto mindre imponerende fremskritt, og landet er utvilsomt i ferd med å hente inn endel av det intellektuelle forspranget Vesten har på flere strategiske områder. Kanskje kan det heller ikke utelukkes at landet blir verdens forskningssenter en gang i fremtiden, men inntil videre er det altså verdens industrispionasje- og piratkopieringssenter. Det tar fryktelig lang tid å bygge opp kreative kompetansemiljøer av globalt format, og etter alt å dømme krever det et annet åndelig klima enn dagens kinesiske, så noe intellektuelt førersete kommer ikke Kina til å innta hverken i Storengs eller min levetid. Det forstår nok kineserne utmerket godt selv, og litt rart er det at Aftenposten tilsynelatende ikke gjør det.