Walid al-Kubaisis film om det muslimske brorskapet «Frihet, likhet og Det muslimske brorskapet» vil bli lagt merke til. Av venner og fiender. Den vil nok ikke forandre debattklimaet, som noen hevdet, for allerede under møtet kom de vanlige anklagene om islamofobi. Men den gjør det vanskeligere å avvise at vi står overfor trusler som vi ikke har sett maken til siden nazismen.

Det er da også en parallell som flere i filmen trekker.

Og det er ikke vesterlendinger som sier dette, det er godt voksne, til dels eldre, menn med muslimsk bakgrunn. Noen er intervjuet i Egypt og noen i Paris, noen i Oslo. Det de sier kan få hårene til å reise seg på hodet til en nordmann: Det muslimske brorskap arbeider etter en strategi om ikke bare å øve innflytelse, men å ta makt i Europa. Man ønsker å omforme det europeiske samfunn til å bli islamisert. Dette er noe man forutser vil skje fordi muslimske kvinner får mange barn, og europeiske få.

I tillegg til disse advarslene, har filmteamet sluppet inn hos en av topplederne for det egyptiske Brorskapet, Akif; og han sier ord om annet det samme som de skarpeste kritikerne. Han bekrefter at målet er å ta over i Europa. Om det er hele makten er uinteressant, hovedsaken er at han bekrefter at de tenker i antall fødsler, numerisk styrke og politisk makt. Og den har de til hensikt å bruke, ikke bare for å bygge moskeer og en stor menighet, men for å omskape samfunnet etter sharia. Dvs. at de andres rom vil bli sterkt begrenset.

Det er det samme som å varsle at man har diktaturet på plakaten. Innføringen vil skje gradvis, men den er varslet. Det går det ikke an å ta feil av.

Ytterligere en dimensjon ble lagt til når imamer ble sitert på prekener der de sa at muslimene skulle utnytte ytringsfriheten og religionsfriheten til å undergrave demokratiet innenfra. Demokratiet er djevelens verk og vi skal vende det til et våpen mot dem selv, var det en sheik i Amsterdam som sa.

Dette sies på arabisk eller andre språk i moskeene, og europeere kan følgelig fortsette å late som ingenting. Walid al-Kubaisis film gjør det litt vanskeligere å fortsette tornerosesøvnen, eller å utsette det ubehagelige.

Det vil ikke forsvinne, det vil bare bli verre.

Man merket at filmen gjorde inntrykk på publikum. Den største salen på Vika kino var stappfull. Men det er som om folk har problemer med å artikulere sine tanker stilt overfor noe så stort, truende og ukjent. Debatten etter filmen var heller tam, bortsett fra noen rabiate utbrudd fra Mohammed Usman Rana som kalte filmen et makkverk, Basim Ghozlan og et par til.

Det viktigste bidraget kom fra en av deltakerne i filmen: egyptiske Tarek Heggy. Han er en vellykket forretningsmann med kultur. Det er sjelden å møte en businessmann med intellektuelle evner. Heggy hadde tenkt gjennom tingene.

Han kjente europeernes vankelmodighet, deres omsorg for de svake. I Frankrike er det nå et forslag om å frata folk statsborgerskapet, dvs. gjøre forskjell på folk. Det er ramaskrik, men er det egentlig så ille når man tenker på trusselen man står overfor?

Hvis omstendighetene endres, så må politikken også endres. Det er det som er så vanskelig å få europeerne til å forstå, sa Heggy. Han som er fra det islamisme-truede Egypt forstår bedre hva som truer Europa enn europeerne selv, til tross for deres kunnskaper og medier.

Hvor denne uviljen kommer fra er et studium i seg selv. Debatten etter filmen burde handlet om: hva gjør vi når friheten utnyttes til å ødelegge friheten? I stedet skuet man bakover og spurte: er det ikke et brudd med friheten å forby bestemte klær?

Da later man som om man har uendelig med tid. Men europeernes tid renner ut, advarte Heggy.

Fimen vises på TV2 mandag kl.22:40.