Hans Rustad Det er rart å sitte på den ytterste nøkne ø, et sted på vestlandskysten, og lese om hva som foregår i landet vårt, og først og fremst i hovedstaden. I mange år nå har jeg daglig fulgt med på rights.no og document.no, og jeg registrerer at utviklingen gradvis, men stadig raskere, forverres. Det skremmer meg, […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
