Hans Rustad Jernnetter nærmer sig. Stivnet står skogen og bier. Stivnet står tausheten over de langsynte lier, over de stirrende tjern. Alt som kan gløde, det gløder, langs ensomme stier, bærer sin høst som en byrde av glødende jern. Bærer du jernbyrd mitt land? Over glødende esser driver det skodde som virøyk mens høstvinden messer. Jernnetter melder […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
