Hans Rustad Jeg møtte Pusjkin I hendene bar dikteren sin grånende fars testamente I brevet sto det Mine drømmer gir jeg deg og skyene over vårt Kaukasus Din mors tårer som jeg trofast gjemte i hjertets røde relikvieskrin Nettenes gjenferd og dagenes slep er dine Sy deg en drakt av dette min sønn Møt meg tilslutt i […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
