Nina Hjerpset-Østlie Festspillene i Bergen byr i år på operaen «Anne Pedersdotter», historien om en kvinne som ble brent som heks på Nordnes i 1590.
Og det var ikke noe rart skal vi tro regissør Knut Hendriksen, for på de tider hersket det rene sharia-tilstander i Norge:
Norge på 1500-tallet var et samfunn som pendlet mellom religiøsitet og brutalitet, med rene sharialover, ifølge regissøren.
Akkurat ja! Bøy ditt hode i ydmykhet, du raske gutt – dine forfedre var tilhengere av kvinnehatende sharia-lover akkurat som alle andre, Høyre inklusive. Så der fikk du den!
Men du visste kanskje ikke at Norge har vært en kvinnehatende sharia-stat?
I det aktuelle stykket er det fra før av tatt store kunstneriske friheter i forhold til den virkelige Anne Pedersdotter, skriver Aftenposten. Og som norske kunstnere flest ligger selvfølgelig den progressive regissør Hendriksen flere hestehoder foran oss andre hva gjelder samfunnsdebatten, og sjenerer seg da heller ikke for å ta det hele et skritt videre for å understreke sitt kunstneriske poeng ytterligere:
– Kvinner ble halshugget hvis de hadde sex med to menn. De fleste henrettelsene frem til 1700-tallet var på grunn av utroskap.
Og det var kvinner som var mest brutale, mener han. For selv å gå fri, anklaget de andre.
– Vi skal ikke gjøre oss bedre enn andre kulturer. Det er ikke så lenge siden dette foregikk her i Norge, sier Hendriksen.
Nei, det er sikkert og visst at det ikke er. Faktisk er det så kort tid siden at herr Hendriksens splitter nye opplysninger ikke har kommet med i Norgeshistorien enda, og derfor kommer som en overraskelse på fagfolket.
Hva behager?, spør den åpenbart ukunstneriske og akterutseilte professor emeritus i historie Ole Jørgen Benedictow:
Hendriksen påstår blant annet at «Norge på 1500-tallet var et samfunn med rene sharialover», at «Kvinner ble halshugget hvis de hadde sex med to menn» med mer. Det er groteske påfunn. Magnus Lagabøtes landslov (ML) gjaldt, det er en human lov, få forbrytelser kan gi dødsstraff, blant annet voldtekt og kvinnerov. Andre seksualsaker gir bot, alle gjelder menn. Bøteregistrene fra 1500-tallet registrerer bare menn. Trolig er tankegangen at kvinnens omdømmetap er straff nok. Kvinner blir ikke steinet, tyver ikke amputert, Lagabøtes lov står sharialovene fjernt.
Hendriksen bør lese ektemannens Absalon Pederssøns fantastiske dagbok for årene 1552–1572. Der omtales en del henrettelser, de fleste for tyveri, bare én kvinne og da for drap. Mange utroskapssaker omtales, en rekke om kvinner som måtte ha hatt sex med to eller flere menn, uten at de straffes. Om utroskap bekreftes, gir tidens protestantiske lovverk mannen rett til skilsmisse og gjengifte. Hendriksens påstander er usanne.
Sant å si ble jeg en smule overrumplet av herr Hendriksens fullstendig upolitiske, kunstneriske frihet selv – og det enda jeg ikke er professor emeritus i historie – og kom i skade for å lure på hvorfor selvutnevnt progressive og kunstneriske mennesker stadig forsøker å lansere tankegods som er så ferdig drøvtygd at det grenser til det pinlige som noe nytt og spennende år etter år?
Det lurte jeg på helt til jeg husket at det er mai. Du vet; den traumatiske måneden da Norge eksploderer i halvnazistisk, nasjonalistisk selvgodhet ved å kle barna i bunad og tvinge dem til å skuffe i seg pølser og brus. Den dagen i året hvor progressive mennesker for en gangs skyld føler noe som minner om skam og derfor ønsker av hele sitt hjerte at de ikke bodde i det fredelige, frie hjørnet av den globale landsbyen som heter Norge.
Følgelig er det på sin plass å gratulere regissør Knut Hendriksen med Å-norsk-17.mai-feiring-er-så-innmari-fæl-ass-stafettpinnen for 2010, som han tydeligvis har overtatt fra fjorårets nyskapende leder av dokumentasjonsavdelingen på Maihaugen, Gaute Jacobsen. På sin side arvet herr Jacobsen den fra Dagsavisens tolerante kosmopolitter Anders Heger og Hege Ulstein, som gjorde en glimrende innsats for å bedre relasjonene mellom majoritet og minoriteter i 2008.
Lykke til med oppløpet i år som i fjor og året før der igjen. Om ikke annet må det være en trøst å vite at selv om dere taper denne gangen også, så kommer dere likevel til å oppleve overveldende mengder jubel, bunader og norske flagg. Heldiggriser!
