Hans Rustad Stolt, som et skip med segl av snøkvite draumar, duva di orfiske øy på Egéarhavs-bølger – månen, månen på dekk lik ei magisk lanterne – fram gjennom rom og tid, eit skip kalla Lesbos, lasta med vekta av songen frå leande møyar – eller sirener, synlege berre for gudar – forma av rake sypressar, hud […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
