Hans Rustad Utlendingnemndas pressemelding om Fathia Omar rommer en oppsiktsvekkende sterk kritikk av pressen, fremst Aftenposten og journalist Kristoffer Rønneberg, for deres fremstilling av saken. UNE reiser tvil om de helt sentrale punktene Aftenposten bygget sin «sak» på: først og fremst massevoldtekten for to år siden.
I følge Rønneberg/Aftenposten ble Fathia Omar holdt innesperret og voldtatt i tre uker i Libya. Hun var så skadet i underlivet at gjerningsmennene til slutt ga opp.
Men ifølge UNE sa ikke Fathia noe om dette til italienske myndigheter. Hun har også vært innlagt på italiensk sykehus.
Hun sa heller ikke noe om denne hendelsen da hun kom til Norge, men oppga økonomiske problemer som grunn.
– Grunnlaget for asylsøknaden til norske myndigheter ved ankomst til Norge var kun økonomiske problemer og at gutten ikke hadde skoletilbud i Italia (han var da 4-5 år).
Hun uttalte uttrykkelig at verken hun selv eller sønnen hadde fysiske eller psykiske problemer av noen art, men at de var ved god helse. Hun hadde ved ankomst ingen anførsler om tortur eller voldtekt.
– Etter denne uka å ha fått inn dokumentasjon knyttet til de helseanførslene UNE ikke var kjent med før forrige behandling av saken, viser det seg at behandlingen hennes ved kvinneklinikken i Bergen var et inngrep for et personlig forhold av helt annen karakter enn hva som har vært presentert i media, og dette forholdet er ikke knyttet til hennes siste asylanførsler om angivelige voldtekter og tortur. Inngrepet var for øvrig av poliklinisk art med utskrivning samme dag.
– Hun har tidligere fått hjelp for både fysiske og psykiske plager i italiensk helsevesen, og hun har også vært innlagt på italiensk sykehus. Hun vil ha muligheter til helsetjenester også i tiden fremover, ikke minst ut fra at hun har asylstatus og lovlig opphold.
Hennes fastlege, danske Ulf Hørlyke, innrømmer overfor Aftenposten at grunnen til at hun ble operert ved Kvinneklinikken i Bergen var problemer i forbindelse med kjønnslemlestelse.
UNE skriver at det er usikkert om hun er fra Somalia, eller Eritrea.
Hovedgrunnen til asylavslaget er likevel at Fathia søkte om asyl i Italia da hun kom dit. Hun avvises derfor etter Dublin-konvensjonen.
Ekteskap
UNE sier at ekteskapet ikke oppfyller de formelle krav Norge stiller til et ekteskap. Rønneberg skrev at hun fant mannen på internett og at de giftet seg uten å ha møtt hverandre.
– Ekteskapet som påberopes som grunn til å få en ny asylsøknad behandlet i Norge, er ikke en type ekteskap norske myndigheter anser som reelt. Det er et ekteskap inngått ved stedfortredere i Mogadishu på et tidspunkt hvor de to befant seg i hvert sitt land i Europa.
Rønneberg omtalte mannen i Bergen som hennes ektemann og guttens «far», og at Munir lengtet til «faren», til tross for at han var nærmest en fremmed for ham.
UNE virker svært sikre i sin sak.
UNE ser gjerne at den omfattende nye avgjørelsen i saken offentliggjøres i sin helhet, men det forutsetter samtykke fra klageren, eventuelt ved hennes fullmektig NOAS.
UNE har oppsiktsvekkende kritiske ord om Aftenpostens og Rønnebergs rolle. Ikke bare har avisen kjørt saken frem. Den har forsøkt å presse UNE til å omgjøre vedtaket.
Slikt kalles utilbørlig press og er faglig uetisk.
Det minner om danske Politiken: Da en gruppe irakere fikk avslag på asyl, valgte Politiken å gå inn som arbeidsgiver: avisen opprettet et firma som skulle ansette dem. Det var eneste måte å omgå avslaget på. Kolleger stilte seg undrende og spurte: er man da avis?
Det samme gjelder Aftenpostens håndtering: det er kampanjejournalistikk, eller politisk virksomhet.
Aftenposten har vært ledende kanal for det feilaktige bildet som er skapt om innholdet i saken, og deres dekning har vært grunnlaget for sterke reaksjoner og karakteristikker fra en rekke aktører. Aftenpostens hovedjournalist på saken har i samtaler med UNE gått langt ut over å stille spørsmål, ved å presse på for å få en rask avgjørelse med et bestemt resultat. Onsdag 24/3 fikk UNE tilbud om å bli fremstilt som «dagens helter» dersom det ble tatt en rask avgjørelse om å la kvinnen komme tilbake til Norge.
