Christine Mohn På torsdag var jeg på Hélène Grimauds konsert med Oslo-filharmonien. Jeg koste meg, men dette var ikke den «årtusenets begivenhet» pressen i forveien hadde bestemt seg for at vi skulle få oppleve. Schumanns pianokonsert – og de fleste andre tilsvarende verk – krever en mindre innadvendt og drømmende tilnærming enn hun har, derfor liker jeg […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
