Hans Rustad En veldig kulde står fra langobardene Støtt sitter de i fjellpassenes sadel som på bratte stoler I venstre hånd holder de morgenrøder I høyre en svepe breene pisker de sine kløvdyr Sprakingen av et bål stjerners aske en stigbøyles pendel Under neglene under øyelokket Klumper av fremmed blod svarte og harde som flint Brennende graner […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
