Christine Mohn På torsdag koste jeg meg i Konserthuset, der Nelson Freire spilte en lyrisk og samtidig krystallklar versjon av Brahms’ 2. pianokonsert med Oslo-filharmonien. Her hører vi ham fremføre den beste versjonen jeg har hørt av Debussys «Clair de lune».
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
