Nina Hjerpset-Østlie Den fordomsfulle islamofoben Lars Gule – til daglig kjent som humanetiker og førsteamanuensis ved Høyskolen i Oslo – får passet sitt påskrevet i Dagbladet v/skribent og anti-kokosnøtt Iffit Qureshi. For eksperter som Gules uvitenhet er nemlig med på å opprettholde fordommer mot muslimer, skriver Qureshi. Eller «eksperter», som skribent Qureshi staver det. Da det er lenge siden jeg gikk på skolen, kan det for alt jeg vet hende at titler i hermetegn er en korrekt skrivemåte nå til dags. Så kanskje er det mer riktig av meg å benevne Qureshi som «skribent» i stedet for skribent?
Vel, nok om det; på bakgrunn av orientalistiske fantasier har Gule åpenbart forbrutt seg mot Qureshis personlige verdensbilde, og begått en skrekkelig kronikk i Klassekampen som lyder omtrent sånn:
Gule skriver at gjennom bruk av begrepet «inshe-Allah» (hvis gud vil), slipper muslimene lett fra ansvaret for sine handlinger. Han forsvarer sine utsagn med følgende udokumenterte banale argument: «mange muslimske sjåfører kjører uforsvarlig (…) viser trafikkulykkene i mange muslimske land» og «mange [les: nordmenn] har opplevd frustrasjonen over at mange muslimer ikke tar sine møteavtaler på alvor». Seinere skriver han at islam «passer perfekt til å legitimere etablerte sosiale privilegier og kjønns- og klasseundertrykkelse (…) det beste hadde vært en verden uten islam».
Og det er ikke første gang Gule angriper islam og muslimer, hvis noen skulle tro det:
I Ny Tid nr. 22 fra 2003 gjør han norske muslimer kollektivt ansvarlig for terrorhandlingene til al-Qaida. Det overrasker meg at personer som Gule, som aldri går lei av å predike humanisme, menneskerettigheter og fredelig sameksistens, ikke innser at de selv går mot grunnleggende menneskerettigheter som religionsfrihet og individets frie valg. De ødelegger muligheten til dialog i ei tid med økende islamofobi. Til tross for at han har et godt hovedpoeng om at det finnes motsigelser i islam, er artikkelen likevel gjennomsyret av arroganse, eurosentrisme og forakt for religionen.
Den ateistiske og radikale fundamentalisten Gule – som forresten til forveksling ligner de religiøse lederne han kritiserer – kan om ikke annet trøste seg med at han slipper å bli kalt kokosnøtt (solariumsbrun, ikke Michelet-ditto, utenpå og skammelig blendahvit inni), slik Qureshi ellers har utmerket seg med å kalle andre solariumsbrune debattører som ikke kjenner sin plass i samfunnet og derfor har tillatt seg å være uenig med: Iffit Qureshi. Nei, skulle du sett på maken?
Alle som har lest mer enn ett av Qureshis litterære bidrag i norsk debatt, vet allerede at det er tilnærmet umulig å forestille seg at den sobre skribent kan komme til å gå tom for skjellsord og merkelapper på denne siden av evigheten. Men hvis det mot formodning skulle være tilfelle, er hun hjertelig velkommen til å ta en titt på – og gjerne stjele – skjellsordene som blir Gule til del i nesten samtlige debatter som handler om islam. Da heter han islamelsker, islamappologet, islamofil og taqiyapraktikant, i den grad at noen til og med tror at mannen har konvertert og blitt troende muslim. Eller aller helst islamist. Jeg er ganske sikker på at jeg kan lete opp minst 50 varianter over temaet på min egen arbeidsplass. Følgelig later det til at vi trygt kan gå ut i fra at det bare er i Qureshis noe spesielle univers at den godeste Gule ville kunne lykkes med å fremstå som en islamofob orientalist. Ja, og så i magasinet Ny Tid da, men Ny Tid er det stadig like vrient å ta alvorlig uansett hvor hardt man prøver.
Imidlertid erkjenner Qureshi at elendighetsbeskrivelsen Gule på orientalistisk vis presenterer til dels medfører riktighet. Det er selvfølgelig en dyd av nødvendighet, for elendighetsbeskrivelser har heldigvis den fordelen at de muliggjør gøyal plassering av skyld. Hva skulle ellers vitsen være med å innrømme noe som helst, liksom? Alle de muslimske kvinnene i resten av verden er enige med Qureshi, og ønsker seg stabilitet, politisk reform, demokrati og økonomisk utvikling. Men det får de ikke. Og hvis skyld er det?
Det er din og min – og mest sannsynlig Lars Gule sin – etterkommere av kolonialister som vi er:
Ikke-vestlige samfunn har levd under konstant press fra imperialisme og nykolonialisme. Hvordan er det mulig for et land å konkurrere og utvikle seg når de stadig opplever militære angrep fra land som har verdenshegemoni som mål? Forfall i nærmest alle ikke-vestlige samfunn skyldes kontinuerlig angrep fra de tidligere kolonimaktene. Denne sammenhengen er viktig. Men ekspertene går til angrep på ikke-vestlige land. Det ser ut til å ha blitt en folkesport å drive kontekstløs kritikk av muslimske land.
I nyere historie kan vi se at den vestlige verdens utenrikspolitikk har hatt en negativ effekt på blant annet Afghanistan, Irak, Palestina og en rekke andre land. Ser vi nærmere på okkupasjonen av Palestina, vil vi oppdage at manglende stabilitet i Midtøsten blant annet skyldes at det internasjonale samfunnet er passive overfor Israels apartheidpolitikk. I tillegg er landene Midtøsten under hardt press for å ta imot millioner av flyktninger fra land som blir angrepet av USAs og Storbritannias ulovlige «krigen mot terror».
Dersom du nå tenker at Vesten både har innrømmet og tatt et oppgjør med den koloniale mentalitet, og at det burde holde – ja, så tar du feil. Vesten må også anerkjenne at islams gullalder fra 700 til 1200-tallet – altså sånn cirka for 808 år siden – spilte en rolle for vestens utvikling. Og ydmykt innrømme at den vestlige verden har spilt en viktig rolle i flere av de konfliktene som finnes i muslimske land i dag, erklærer Qureshi.
Bare slik kan vi klare å løse opp i de eksisterende maktstrukturene som er de virkelige årsakene til elendigheten.
Det er fort gjort å spekulere litt på hvem Qureshi egentlig sikter til når hun skriver «vi», for når led Iffit Qureshi sist under vestlige maktovergrep, samt både ny og gammel kolonialisme? Lever ikke hun – og lidelsesfelle Ali Farah, kom jeg plutselig på – særdeles greit på resultatene av vestens utbytting i likhet med alle oss andre?
Antagelig gjør Qureshi det, for den undertrykte skribent er så vidt meg bekjent en vestlig muslim som bor, skriver, mener og lever i det selvsamme, kultne Vesten. Burde hun ikke da gå foran som et godt eksempel og ydmykt beklage når hun nå synes at det er på sin plass? Og når «vi» har beklaget – unnskyld: ydmykt beklaget – hvem skal så gi «oss» syndsforlatelse? Ikke de samme anklagere som i dag er en like naturlig del av Vesten som resten som bor i vest, vel?
For dersom Qureshi har stemt ved Stortingsvalg i Norge, så er hun i henhold til sin egen logikk akkurat like medskyldig som meg i hva Norge og Norges allierte foretar seg rundt omkring. Hun er attpåtil medskyldig hvis hun ikke skulle ha stemt, men likevel innehar statsborgerskap i et hvilket som helst vestlige land som lever høyt på- og bekriger tidligere kolonier. Med mindre vi brått har begynt å tro på arvesynden som politisk og genetisk begrep da, naturligvis. Slik at det er medfødt etnisitet som automatisk avgjør hvorvidt jeg er skyldig eller ikke i hva folk som ligner meg i andre land har foretatt seg siden islams ekspansjonistiske gullalder tok slutt. Men da tangerer vi farlig nær vaskeekte rasisme, og jeg kan aldri tenke meg at en som er fintfølende nok til å kalle solariumsbrune meningsmotstandere for Kokosnøtter og Onkel Tom`er på noen måte skulle være i besittelse av rasistiske holdninger. Noe slikt ville sannsynligvis kommet som et forferdelig sjokk for oss alle, vil jeg tro.
Og hvis man selv var i besittelse av den feilaktige tankegangen å gjøre en hel gruppe kollektivt ansvarlig for hva noen har foretatt/foretar seg, så ville man selvfølgelig ikke tillatt seg å hisse seg opp over at «eksperten» Gule tilsynelatende gjør norske muslimer kollektivt ansvarlig for terrorhandlingene til al-Qaida. Bevares, det ville jo vært ensbetydende med å frivillig stille ut sitt eget hykleri og egen rasisme på øverste hylle, det. Med reklameskilter i svart-hvitt og fine farger! Hvem ved sine fulle fem ville vel finne på noe sånt?
Så hva er det spesifikt Qureshi mener at «vi» bør beklage og ydmykt innrømme? At landet hun bor i velter seg i luksus som en følge av grusomme, kolonistiske overgrep? I så fall kan det muligens være betimelig å minne om at til tross for at kongeriket Norge, i hvert fall de 2 fylkene som gikk under navnet Nordvegr, okkuperte Island i en fjern fortid, så har hele Norges – alle fylkene inkl. – rolle i kolonialismen faktisk gått ut på å være en koloni selv.
Under Danmark; helt til vi ble gitt bort av vestlige seierherrer som en slags hyttetomt til Sverige etter at vår danske koloniherre hadde kommet i skade for å gå i kompaniskap med den nokså upopulære og nedkjempede Napoleon. Men man har kan hende ikke tid til å sette seg inn i historien til landet man bor i når man er såpass opptatt med å refse oss arvelig skyldige kolonister og førsteamanuensiser som det Qureshi er?
Diskursen om islam og muslimer må ikke være farget av stereotypier og fordommer basert på «ekspertenes» orientalistiske fantasier. Kanskje blir verden bedre uten ekspertisen til fordomsfulle og misvisende eksperter som Lars Gule?
Tja, jeg vet ikke helt jeg – når man jobber på heltid som profesjonell kranglefant i opposisjon til blant andre godhetsindustrien, er det lett å tenke på Gule som litt av hvert. I kampens hete hender det ikke sjelden at jeg tenker en alterert tanke eller to, men så er jeg ikke medlem i de ultratolerantes og hjertegodes klubb heller. På en dårlig dag er i grunn Menneskerettighetsfundamentalist skjellsord nok i min optikk, og det er han jo. Hvilket herr førsteamanuensisen personlig har proklamert. Stolt av det er han òg! Men at han lider av orientalistiske fantasier og løper sionistenes ærend skal en vel helst være plaget av relativt sterke feberfantasier for innbille seg. For ikke å snakke om å innbille deg og meg det samme.
Det er følgelig ikke helt utenkelig at verden generelt og debatten spesielt ville blitt litt bedre uten fordomsfulle og misvisende «eksperter» og «skribenter» av ymse slag; muslimske anti-kolonialister som Iffit Qureshi inkludert. På den annen side ville det vært et tap for alle som er ytterst begeistret for skriftlig fyrverkeri – på tross av at fyrverkeriet nesten alltid kommer i retur og utelukkende skader avsenderen.
Innerst inne synes jeg nettopp det siste har vel så høy underholdningsverdi, men det bør nok bli mellom oss vrengte kokosnøtter her i kolonimakten Norge.
