Hans Rustad Ord lever, røster lever ikke i stemningens kvelende lykke sansenes bølge av salighet men bare i stillheten – født av stillhet som havet lyttende til sin egen taushet ikke stillheten når lyd forstummer ikke i skyggen bevisstheten uten bevissthet men stillheten når lyd opphører å eksistere øyeblikket ved kilden eller øyeblikket i gaten når larmen […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
