Hans Rustad Lars Vilks fortsetter sin flanerende kunst om en turbankledt mann han kaller profeten, som dukker opp i alle mulige sammenheng. Hvem vet hva som har gitt opphav til de ulike suraer. Vilks lar fantasien surre: kanskje han datt innom en gay bar? Vilks kunst er vaksinasjon mot fanatisme. Hvis europeiske samfunn overtar gravalvoret overfor religion, […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
