Hans Rustad Karikaturstriden kostet Danmark mellom 1,7 og 2 milliarder i tapte eksportinntekter, viser en ny studie. Eksporten er opp igjen på 2005-nivå. Det er hovedsakelig snakk om at Danmark har gått glipp av økningen i importen til de muslimske land.
At dansk eksport blev særdeles hårdt ramt af Muhammed-sagen, bekræftes i en ny afhandling fra Handelshøjskolen i Århus. I afhandlingen har cand.merc. Helle Sahlholdt og cand.merc. Maria Dueholm undersøgt, hvad Danmark har tabt ved at gå glip af den ellers så høje vækst i de muslimske landes import. Og i modsætning til Danmarks Statistik, der vurderer, at Danmark har tabt 1,69 milliarder kroner, viser de nye beregninger et samlet tab på 1,94 milliarder kroner. Beregningerne er baseret på Danmarks eksport til de 57 såkaldte OIC-lande, Organization of the Islamic Conference.
– Generelt har man i OIC-landene haft en høj vækst i importen, hvilket Danmark også havde stor gavn af før Muhammed-sagen. Selvom vi i dag er på niveau med eksporten i 2005, har Danmark ikke oplevet den samme vækst i eksport til OIC-landene som flere andre lande, siger Helle Sahlholdt.
Dansk næringsliv er opptatt av en generell uvilje i de muslimske land. Særlig meiergiganten Arla har fått merke det i ett av deres største markeder, Saudi-Arabia. Her er salget bare 80 % av hva det var, og planer om et nytt anlegg er lagt på is.
Det er imorgen nøyaktig to år siden Jyllands-Posten offentliggjorde karikaturene.
En lærdom man kan trekke er at tegningenes faktiske innhold ikke betyr så mye. Det er hva ryktet sier som avgjør, og hvis noen bestemmer seg for å kjøre saken, spiller det nesten ingen rolle hvordan originalen ser ut.
Illustrerende er Astrid Melands historie fra Marokko, hvor bladet Journal Hebdos illustrasjon var symbolsk: en person er avbildet mens han leser en avis hvor tegningene er trykket. I en bestemt situasjon kan nesten hva som helst bli femstilt som en provokasjon. De som maner til ansvarlighet og respekt har derfor et problem: hvordan gardere seg mot feiloppfattelser, som at et symbol på en fotball eller under en sko ikke fremstiller et religiøst symbol? Begge eksempler er hentet fra virkeligheten.
Det er samme problemstilling knyttet til Salman Rushdies «Sataniske Vers». Knapt noen av de som tar avstand fra boken har lest den og selv gjort seg opp sin mening. Derfor ønsker forfatteren Günther Walraff å lese høyt fra boken i en moske i Køln, for å bryte tabuet som omgir boken.
Det er konstruksjonen av tabuer vi snakker om. Noen tiltar seg retten til å utstede tabuer (les: fatwaer) som gjelder ikke bare muslimer, men også ikke-muslimer. Dette er noe nytt i islams historie.
Walraff feirer 65 år mandag, under politibeskyttelse.
