Hans Rustad I Der går en stor november over jorden. Det er november venner, og vi fryser; der blåser frossen tåke inn fra fjorden, og uten varme er den sol som lyser. Den varsler veldig vinter over land. Det går mot Oslo-vinter, og det mørkner; det blåser dovresno langs Carl Johan og iskoldtstøv i våre hjerters ørkner. […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
