I stedet for å belyse farene ved å gripe til sensur og utelatelser for å tilfredsstille grupper som føler seg krenket av de mer problematiske sider ved norsk kulturarv, kom debatten til å handle om følelser. Krenkede følelser. Og om hva som er mest skjønnlitterært hensiktsmessig sett fra et politisk-ideologisk hold. For at det utvilsomt […]

Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.