Det er ingen av kommentarene i norske medier som har gitt noen fornuftig forklaring på hvorfor valgoppslutningen i Israel var så lav, når så mye står på spill. Yossi Klein Halevi gjør det: Valget betød slutten for to drømmer: Drømmen om en forhandlet fred, som har vært venstresidens drøm, og drømmen om et Stor-israel, som har vært høyresidens.

(Norske journalister greier å lage en morsom vri: De sier at tilbaketrekning fra Gaza og ensidig tilbaketrekning fra Vestbredden egentlig er drømmen om Stor-Israel, bare på en litt annen måte. Således spiller de seg selv utover sidelinjen).

Det er tøft å leve uten disse drømmene, men realisme er alltid å foretrekke, selv om det er en slags crash-landing for mange. Virkeligheten blir litt tom og flat.

Det er en slags tøff pragmatisme som Kadima og det nye sentrum i Israel står for. Den er et bevis på at det israelske politiske systemet fungerer.

Tuesday’s election marked the end of the two visions that together animated Israeli political debate for the last three decades: the left-wing dream of a negotiated agreement with the Palestinians that would bring Israel the first real peace in its 58-year modern history, and the right-wing dream of a «Greater Israel» that would fulfill an ancient longing to return to the biblical land and, at the same time, give Israel the safety it needs to survive.
..
The victory of the centrist sensibility marks the end of Israel’s extravagant dreams. But for all the gloom here, the collapse of utopian ideology is a sign of the country’s maturation. The settlement movement ignored the moral corruption of occupation and the demographic threat to Israel’s identity as a Jewish and democratic state posed by the forcible absorption of several million Palestinians into Israeli society.

Men disse to drømmene på israelsk side hadde et motstykke på palestinsk: et Palestina som strekker seg fra Jordan-elven til Middelhavet, og palestinerne drømmer enda hardere enn før, da de valgte Hamas. Men det gjør sannelig også store deler av norsk akademisk og journalistisk elite: De drømmer den samme drømmen som palestinerne, og dermed er mye sagt.

Denne mangel på analyse. Det å fjernkoble seg til konflikten istedet for å prøve å forstå den, er ikke bra. På engelsk snakkes det på etterretningsspråk om «imaging», man blir et speilbilde av det man studerer.

Halevi beklager at israelerne er fratatt sine drømmer, for et land trenger å kunne drømme, men kanskje drømmene nå må finne andre arenaer.

Den tøffe pragmatismen som Ehud Olmert og Kadima representerer er et tegn på modning. Israel ligger på mange måter foran Europa. Det har gjennomgått et tiår med selvmordsaksjoner, og beskikker nå sitt hus. For å kunne gjøre det må det gi opp noe, knuse noen drømmer. Slik er verden.

Israel’s politics of dreams
By Yossi Klein Halevi, YOSSI KLEIN HALEVI is a senior fellow at the Shalem Center and the Israel correspondent for the New Republic.

.