Hans Rustad USA er truet av imperial overstretch. Andre makter vil gjøre seg gjeldende: Kina, India, og Brasil. EU er bedre gearet for en multipolar verden. Dette tror europeere, men stemmer det?
National Intelligence Council i USA har laget en rapport som heter Mapping the Global Future: hvordan vil verden se ut i 2020. 15 år frem er i overskuelig fremtid, så prognosen bør interessere oss alle. NIC har snakket med 1.000 forskere over hele verden.
Hva sier de om USA: USA vil fortsatt være i en særstilling: «The United States will soldier on as the most powerful nation «economically, technologically, militarily.»
Kina og India vil seile opp og bli like store økonomier som de største innen EU. Indonesia og Brasil er hakk i hæl:
«Their economies, it says – no hedging here – will exceed (China) or be on the threshold of overtaking (India) those of every individual European country. Brazil and Indonesia could be in the passing lane.»
Omtalen av EU er mer forbeholden: EU får ros for sitt politiske prosjekt; integrasjonen av 25 land. Men hvis EU skal innfri, må det løse to store utfordringer: det må foreta store reformer av velferdsstaten (sosiale ytelser, pensjoner) og arbeidsmarkedet, og dernest: hvordan håndterer EU den økende minoriteten fra fjernkulturelle land, les: muslimer.
De sosioøkonomiske problemene går på at EU ikke har produksjonsvekst stor nok til å innfri sine ambisjoner om å bli en likeverdig player med USA. De fleste europeere vet ikke, og ønsker ikke å vite, at USA drar i fra. Rapporten gjør ikke annet enn å presentere det hver eneste statistiker i EU vet, likevel fikk den en sur mottakelse i Brussel.
Alarmerende: EUs avhengighet av importert energi vil stige fra 50 prosent i 2000 til 75 prosent i 2020. Dette må være interessant for Norges muligheter for medlemskap.
«The fact is, when the council judges that the EU’s dependency on foreign energy sources will expand to two-thirds of its needs in 2020 from half in 2000, and that it cannot grow in economic terms unless there are politically painful economic and social reforms…»
At det tar tid å integrere 25 ulike land, er forståelig. Men det er noen underliggende trender som går dypere, og som jeg som europeer finner utrolig: de stemmer ikke med vårt selvbilde: produktivieten i EU har sakket akterut i forhold til USAs siden 1996, og øker bare halvparten så mye som den amerikanske. Men verst: at USA bruker 100 milliarder dollar mer på forskning og utvikling enn EU! Og at andelen universitetsutdannede er langt høyere i USA!
«Labor productivity in the EU, declining compared with the United States since 1996, was now growing at half the American rate. The growth rate of American investment was close to five times that in Europe. The United States was now spending about $100 billion more on research and development than Europe. And for the longer haul, the United States investment was «about twice the amount per student as most European countries,» which was linked to the 32 percent of the U.S. population with university or similar degrees compared with 19 percent in Europe.»
Hvor kommer disse sjokkerende tallene fra? Det var Barroso og kommisjonen som slapp dem sist uke i frustrasjon over at Schröder og Chirac nektet å åpne service-sektoren for fri konkurranse, til tross for at den utgjør 70 prosent av økonomien.
Like foruroligende er det rapporten sier om Europa og muslimene.
«Focusing on Europe and Islam, the U.S. intelligence report referred rather elliptically to the possibility that second- and third-generation Muslim immigrants in Europe would turn toward political Islam. No need for such tippy-toes caution. Otto Schily, Germany’s interior minister (a Bush administration favorite who talked to the president for a half-hour during a trip to Washington last week), told me a couple of months ago that Germany’s third Muslim immigrant generation was potentially a lost one, less well integrated into national life than the first!»
Det er innlysende at en slik rapport er viktig og burde få store oppslag. har noen lest om den i norske aviser?
