Antiamerikanismen som nådde nye høyder på grunn av Irak, er for noen blitt en tilstand: De ser amerikansk renkespill over alt. Også revolusjonen i Kiev er instigert av amerikanerne. Det er ingen spontan reaksjon, men nøye orkestrert.

Dette skriver to anerkjente journalister i The Guardian: Jonathan Steele og Ian Traynor.

Ukraine’s postmodern coup d’etat Yushchenko got the US nod, and money flooded in to his supporters

Steele gjenoppliver kald-krigsretorikken. «CIA står bak», var en gjenganger på venstresiden. En smakebit:

Intervening in foreign elections, under the guise of an impartial interest in helping civil society, has become the run-up to the postmodern coup d’etat, the CIA-sponsored third world uprising of cold war days adapted to post-Soviet conditions. Instruments of democracy are used selectively to topple unpopular dictators, once a successor candidate or regime has been groomed.

Det Steele gjør er, som Anne Applebaum skriver i Washington Post, å kaste et mistankens slør over hederlige NGO’s som har arbeidet for demokratisering i årtier.

Man utnytter kritikken av Bush sitt demokratiprosjekt i Irak til å gi inntrykk av en amerikansk konspirasjon i Ukraina. En ting er måten USA presenteres på, verre er den kyniske måten ukrainernes frihetskamp presenteres på.

-Sannheten eksisterer. Sannheten eksisterer, ropte mengden på en reportasje Arte viste ikveld. Det var rørende.

Document hadde tidligere i dag en artikkel om «revolusjonseksporten» fra Otpor i Beograd. Guardian-journalist Traynor presenterer dette som et glatt, profesjonelt opplegg, som går systematisk til verks for å vinne valg mot autoritære regimer. Stikkordet er manipulasjon, og det gjør at sympatien uvegerlig går til de sittende lederne som er hjelpeløse mot profesjonelle spillere.

US campaign behind the turmoil in Kiev

Disse utslagene av en antiamerikanisme som ser ut til å ha blitt en besettelse, alarmerer Anne Applebaum, en liberal kommentator, som ifjor utga en svær bok om Gulag. Hun kjenner området.

Bare det å snakke om amerikanske penger, uten å snakke om Putins, som trolig ligger på et helt annet nivå, sier hun.

The larger point, though, is that the «it’s-all-an-American-plot» arguments circulating in cyberspace again demonstrate something that the writer Christopher Hitchens, himself a former Trotskyite, has been talking about for a long time: At least a part of the Western left — or rather the Western far left — is now so anti-American, or so anti-Bush, that it actually prefers authoritarian or totalitarian leaders to any government that would be friendly to the United States. Many of the same people who found it hard to say anything bad about Saddam Hussein find it equally difficult to say anything nice about pro-democracy demonstrators in Ukraine. Many of the same people who would refuse to condemn a dictator who is anti-American cannot bring themselves to admire democrats who admire, or at least don’t hate, the United States. I certainly don’t believe, as President Bush sometimes simplistically says, that everyone who disagrees with American policies in Iraq or elsewhere «hates freedom.» That’s why it’s so shocking to discover that some of them do.

The Freedom Haters (washingtonpost.com)

Hennes poeng: at antiamerikanismen er blitt så inngrodd at man lar alle andre hensyn fare, gjelder også vår egen Kristin Halvorsen. Å høre henne snakke om at det er USA som er problemet i Irak, og at det ikke kan bli varig fred før amerikanerne er ute, at Allawis styre mangler legitimitet og at heller ikke de nye sikkerhetsstyrkene har legitimitet, – er alt sammen utslag av den samme innstillingen. Det er bedre at Irak går til helvete enn at USA skal få støtte.