Kerry tok ikke bare feil av Golfkrig I, og stemte mot, han var også mot at USA skulle involvere seg militært for de bosniske muslimene. Han tilhørte den vasne, liberale fløyen som ikke ville ofre amerikansk blod for å hindre at muslimer ble slaktet ned.

Det er nedslående å lese storyen i FT: «Cautious» Kerry keeps voters guessing on foreign policy.

By the way: Ikke bare velgerne, men også hans nærmeste medarbeidere aner ikke hvor han står. Kerry slipper heller ikke folk inn på seg. Det var en Flynn, jeg tror han var borgermester i Chicago eller noe slikt, som hjalp Kerry på et tidlig punkt i karrieren. Aldri tok de en øl sammen, eller spiste ute. Han kom aldri innpå ham.

Han stolte ikke på George H.W. Bush og stemte nei til krig i 1990. Men verre vil jeg si er hans holdning til massakrene i Bosnia. Etterhvert som den etniske rensingen skred frem, var det røster både i og utenfor det demokratiske partiet som sa Amerika ikke kunne være tilskuer. Toneangivende var Joseph Lieberman og Joe Biden. De gikk inn for en lift-and-strike policy: USA skulle ensidig oppheve våpenboikotten og bombe serberne. Kerry sto på Clintons linje i tre år: de ville ikke bli blandet inn. Kerry ville i stedet styrke UNPROFOR.

Men hva han fikk seg til å si i en ordveksling med Liberman får meg til å tvile på den humanitære overbevisningen:

-I suggest respectfully that we have the ability to say to the Serbs: «We’re not here to mix in your war. If you want to go out there in the fields and fight, you go do it, and we’re not going to get in your way».

«Good luck», svarte Lieberman sarkastisk.

Det er ordene «go out in the fields and fight» som sticks in the throat. Det var ikke akkurat vanlig krig serberne drev. Dette smaker av en tåkefyrsteholdning som er frastøtende. Sitatet er ikke tidfestet, men var på et fremskredent stadium, av sammenhengen å dømme, muligens var det sommeren 95, etter Srebrenica, hvilket gjør det ekstra ille.

Det er en liten oppmuntring at Joe Biden er Kerrys nærmeste rådgiver i Irak-spørsmål, og har overtalt Kerry til å øke antall soldater hvis han blir valgt, og med assistanse fra andre nasjoner.

Men Kerry omgir seg også med den passive Clinton-varianten, typene Sandy Berger, og Joseph Nye og Madeleine Albright, som ikke vil rock the boat.

Leslie Gelb har kjent Kerry i 20 år, men aner ikke hvilken leir Kerry tilhører: liberale hauker eller moderate sentrister.

Det kan gi bange anelser. Kerry snakker tøft for tiden. Men ut fra hans record kunne man mistenkte at det skjulte seg en ny Jimmy Carter: en intelligent, filosofisk anlagt person som aldri greier å bestemme seg og alltid velger minste motstands vei.

On the other hand: artikkelen kontrasterer Kerry med Bush og opplyser: Bush holdt aldri ett eneste møte med sine rådgivere om hva som skulle skje med post-war Iraq. Det er nesten ikk til å tro.

En aktivist sier: I would rather go around in circles with Kerry than over the cliff with Bush.