NRK Dagsnytt driver sin egen form for kampanje. Den markskrikerske formen på oppslaget om utlån av lasermarkører til USA, viser at det ikke er noen motsetning mellom kommersialisme og populisme.

Det er kanskje snarere slik at de utgjør en symbiose i dagens NRK, hvor et overveldende flertall av journalistene tilhører venstresiden. Bernander forlanger kommers-TV og høye seertall. Dagsnytt og Dagsrevyen lærer av underholdningsprogrammene, og hausser og dramatiserer en sak så den får den tilstrebede effekt: i dette tilfelle at Bondevik-regjeringen brøt sin egen politikk om ikke å støtte krigen. Man får Asbjørn Eide til å si at saken er betent. Den som hører lenge får med seg kommentaren til Takvam der saken tas ned på jorda. Det er en tradisjon blant allierte å låne ut utstyr. Et nei ville vært dramatisk.

NUPIs Ståle Ulrichsen konstaterer triumferende at dette er norsk sikkerhetspolitikk i et nøtteskall: vi er helt avhengige av USA.

Det er velstandsgenerasjonen som snakker, som aldri kan forestille seg at lille Norge skulle kunne stå alene. 60 år er for dem en evighet.

Antiamerikanismen er blitt fast inventar i NRK, og finner man en sak å piske med, så gjør man det. Aller helst liker man å trekke buksa av Bondevik og rise ham skikkelig på rumpa. Det gjør seg, i full offentlighet. Valgerd har fått mye ris. Man prøver med Høybråten. Det er et mønster her, fra Medhaug-saken. Å piske KrF-ere er liflig for salongradikale, de greier jo ikke å forsvare seg.

En annen som har fått gjennomgå, fordi han er rik, kristen og eksentriker, er Martin Schøyen. I siste Lørdagsrevyen var det på’n igjen. Fordi Knut Magnus Berge har vært i Afghanistan for å dekke valget, måtte man passe på å lage et innslag om Schøyens samling, som de hevder er smuglet ut av landet. Det ble noen fromme ønsker og intetsigende uttalelser av personer som ikke ante egentlig hva de var med på, kryssklippet med innslag fra Brennpunkt, der professor Jens Braarvig leser fra et brev, hvor Schøyen sier seg villig til å tilbakelevere noe av materialet. Hvem har skylden for at saken står i stampe. Er brevet sendt? Er det afghanerne som ikke har svart? Den medieskye millionæren fremstår som en skurk. Var det noen som snakket om Murdoch eller skitten amerikansk valgkamp! Jeg har aldri sett maken til skitten journalistikk og karaktermord som det NRK bedriver overfor Schøyen.

Det finnes en ettertid og det kommer et oppgjør. Hvor var Pressens Faglige Utvalg? Hvor er akademikerne som skal forsvare kolleger? Schøyen burde bruke noen millioner til å forsvare sin ære.

Man merker forakten hos selvfornøyde journalister som kan sparke en mann med hele institutsjon Marienlys i ryggen. Hvor er pressens kritiske rolle?

||