Innslaget i Lørdagsrevyen 24. april, laget av Eirik Veum, har forståelig nok utløst reaksjoner fra de intervjuede. Under sending gikk det frem at de som uttalte seg umulig kunne være klar over hvilken sammenheng de ble satt inn i.
Det er brudd på de mest grunnleggende journalistiske prinsipper.

Det er bemerkelsesverdig at den gruppen NRK våger å behandle så nedlatende er folk med sympatier for Israel på en eller annen måte. (Også dette er en mye mer sammensatt gruppe enn NRK viste, og fortegningen var utvilsomt tilsiktet).

Når innslaget har vakt slike reaksjoner skyldes det nok at journalisten snudde sin opprinnelige hensikt på hodet: under introduksjonen ble det vist til at Israel tidligere nøt godt av stor sympati og solidaritet i Norge. Det ble vist gamle filmklipp. Nå er det annerledes. Dette ble konstatert med en viss underliggende sympati: noen ønsker å gjøre noe med det. Men klimaet er slik at mange ikke våger å stå frem, ble det sagt. Ester Kristoffer dukket opp, og sa det var en gruppe mennesker som ønsket å formidle mer av israelernes hverdagsvirkelighet. Hvordan det er å leve med terror.

Så skjedde det noe med innslaget. Kamera stoppet utenfor en lukket dør. Ordet nettverk ble nevnt, og nå fikk reportasjen et mer spooky preg: mens det tidligere var frykt for ubehageligheter som fikk folk til å velge anonymitet, ble det nå endret til å få et konspiratorisk preg: Kristoffer bekreftet at det var representanter for samfunnets støtter; næringsliv, akademia (?) som ønsket å bidra til et mer nyansert bilde. Men nå hørtes det ut som et nettverk som trakk i trådene.

Dette ble enda tydeligere da frikirkene ble trukket inn. Den norske kirke er som kjent skeptisk til Israel. Den er enten nøytral eller pro-palestinsk. Men frikirkene har bevart sin sympati for Israel. Det ble vist en lang liste over kirkesamfunn som har sagt ja til å delta. Ambassadør Liora bekreftet at Israels regjering gjerne samarbeider med kristne i Europa/Norge. Når man får kristne til å stå frem og flagge Israel-sympati er de nærmest kompromittert. Da vekkes assosiasjonene til det kristne høyre i USA til live. Parallellen var nærliggende: det skal nå aktiviseres et lignende nettverk i Norge. Undertekst: vi vet alle hvor stor innflytelse jøder og høyrekristne har i USA. Vær på vakt!

Reportasjen etterlot en vemmelig smak i munnen. Brevet fra Ester Kristoffer, i sterkt amputert form i Aftenposten igår, viser at deltakerne føler seg lurt. Jeg synes man kan unngå de kraftigste uttrykkende. Men det er betegnende for klimaet at når noen prøver å organisere mennesker som er sympatiske til Israel, og føler at de har fått en raw deal i mediene, så er det kraftigste statsbærende mediet på banen og sørger for å kompromittere det. Well done, Eirik Veum!

PS: Innslaget skal ikke være å finne i NRKs web-tv-arkiv.
Lærestykke: Når skal intervjuobjekter begynne å ta igjen med journalister, in camera? Folk som er i Kristoffers posisjon bør sikre seg skriftlige garantier om å få se det redigerte innslaget, med vetorett, akkurat som papiravisene.