Palestinernes statsminister Mahmoud Abbas har gitt etterretninger til Sharon: Iran planlegger nye (!) terrorangrep mot Israel, skriver Tove Gravdal i Aftenposten i dag, onsdag 2/7. Ingen nyhet at Iran organiserer eller sponser terror, men ganske oppsiktsvekkende at palestinernes nye leder overrekker slik informasjon – og at det blir offentliggjort, for Abbas kan risikere at slike opplysninger brukes mot ham for å vise at han løper «sionistenes» ærend. M.a.o. er han IKKE redd for det.
Det skjer utrolig mye nå som går «ekspertene» hus forbi – antagelig fordi de ikke ønsker å se det, eller fordi de overhodet ikke er eksperter (når Henriksen-Waage bagatelliserer utviklingen og vil «avvente», betyr det som regel at det er en spennende utvikling på gang. Tilsvarende når Butenschiøn spiller moralsk forarget, da liker han ikke det som skjer).

Haaretz gjør en del påpekninger som er viktige å registrere: Gårsdagens møte mellom Sharon og Abbas skjedde på Sharons kontor i Jerusalem. Det er første gang noensinne at en palestinsk leder har møtt en israelsk statsminister på statsministerkontoret i Jerusalem. Ikke en gang under Oslo-prosessen ble Arafat mottatt på den måten. Tidligere israelske statsministre foretrakk å møte Arafat på «nøytral» grunn ved Erez-overgangen på grensen mellom Israel og Gaza, på god avstand fra Jerusalem.
Alle bilder viser dessuten at det ikkke er dårlig kjemi mellom de to. Det er et svært godt tegn.

Haaretz påpeker en viktig symbolikk ved møtet på Sharons kontor – den palestinske statsministeren som gjest i Jerusalem framhevet symbolsk Israels suverenitet over byen – så får vi se hva som skjer med Øst-Jerusalem med tiden. Men også andre sider ved møtet viser at den nye fredsprosessen også er fryktelig vanskelig – ingen flagg, ikke lov for journalister å stille spørsmål til erklæringene som statsministrene leste opp, og som var godkjent av dem begge på forhånd. Ingen unødvendige provokasjoner eller muligheter for å få fram uenighet foran kamera.

Alt fortsatt uvisst, men det er mange positive tegn akkurat nå.

«Prior to the meeting, one Israeli minister who attended
commented: «At Aqaba, I felt like we were
making history – and now, it’s routine.» He
then added: «It is doubtful that the agreement
will hold up, but we have to try.» After the
meeting, however, the tone changed, and for the
first time, even the Prime Minister’s Office
sounded less skeptical. People there spoke of
Abu Mazen’s moving speech and his courage, of
Mohammed Dahlan’s sangfroid and seriousness.

The resumption of the peace process and his
frequent handshakes with Abu Mazen have also
ended Sharon’s international isolation. This
month he will visit London, and from there he
will make his first trip to Norway.«