Klokken er 16.15 og kvinnen med alvorlig demens er allerede lagt i seng for natten.
Slik beskriver pårørende hverdagen på Uranienborghjemmet i Oslo, og nå krever opposisjonen at byrådet svarer for det.
Rødt, Ap, SV og MDG vil ha en åpen høring i bystyret. Bakgrunnen er mer enn 220 sider med avviksmeldinger fra sykehjemmet, som siden mai 2025 har vært drevet av det private selskapet Smartlegen.
– Når varsler om omsorgssvikt kommer igjen og igjen, holder det ikke med nye forsikringer om at alt skal bli bedre, sier Rødts gruppeleder Siavash Mobasheri.
Han peker på at varslene begynte å komme allerede sommeren 2025, kort tid etter at Smartlegen tok over. 1. august skrev en lege at sykepleierne var for få, at sårstell ble utsatt og at beboere ble satt i rullestol bare for å spare tid. Legen ba om krisestab.
Det stoppet ikke der.
En familie forteller at moren flere ganger lå tilgriset av egen avføring. En annen pårørende sier at moren hadde sterke smerter i nesten ett døgn uten at hun fikk hjelp mot dem. Noen dager senere var hun død. Og i bekymringsmeldingene står det at tre ansatte har ansvaret hele natten for 98 beboere, og at det derfor kan gå en time før noen kommer når alarmen går.
Ap’s gruppeleder i Oslo, Marthe Scharning Lund, har ikke mye pent å si.
– At eldre blir liggende i egen urin i timevis, går sultne og blir tvangslagt klokka 16.30, er en skandale. Dette er fullstendig uverdig, sier hun til Dagsavisen.
Men det er verdt å se på hvem som sier det. Lund var selv Oslos helsebyråd fra februar til oktober 2023, etter åtte år med Ap ved makten i byen.
Sykehjemsdirektør Christine Elvenes i Smartlegen kjenner seg ikke igjen. Hun sier at selskapets egne undersøkelser viser fornøyde beboere og pårørende, at ingen har fast leggetid, og at det ikke er kuttet hverken i måltider eller matbudsjett. Avvikene gjelder enkelthendelser, mener hun, men hun stiller gjerne til høring.
Det gjør også helsebyråd Oluf Ulseth (H). Han sier at han ikke er fornøyd.
Uranienborghjemmet var kommunalt drevet helt til Smartlegen tok over 1. mai 2025. Hvordan tilstanden var før den tid, sier ikke avviksmeldingene som nå er lagt fram noe om. Smartlegen sier selv at kvaliteten ble svekket etter overtakelsen, og forklarer det med at mange erfarne ansatte sluttet. Tolv fast ansatte nektet nemlig å bli med over, og sluttet tre dager før.
Men Uranienborghjemmet er ikke det eneste kommunale sykehjemmet i Oslo som har fått kritikk. Da Sivilombudet besøkte Stovnerskoghjemmet i mars 2022, under Ap-styret, fant de én pleieassistent på natt for tre fløyer. Ombudet kalte det en risiko for beboernes sikkerhet.
Helsebyråd Ulseth hevder dessuten at antallet avvik ved Uranienborghjemmet ligger på nivå med det man ser ved de kommunale sykehjemmene i Oslo.
Uranienborghjemmet. Foto: Wikimedia Commons
Oslo og Uranienborghjemmet er langt fra det eneste. Da Røde Kors spurte 190 sykehjemsbeboere i 30 sykehjem i 11 kommuner, svarte 99 at de selv hadde opplevd eller sett omsorgssvikt. Oftest handlet det om forsømmelse, som for lite trening og for lite kontakt med andre. Utvalget er ikke representativt, og beboere med demens var ikke med.
Statens helsetilsyn skriver at det er «stor fare for svikt» overfor skrøpelige eldre. Forskjellen mellom kommunene er stor, og kan bli større når pengene er knappe og folk er vanskelige å få tak i.
Det kjenner Pensjonistforbundet seg igjen i. I en undersøkelse blant lokale foreninger og eldreråd i 174 kommuner sier nær to av tre at kommunen ikke har råd til pleie og omsorg. 44 prosent mener at det mangler sykehjemsplasser. Nesten ni av ti sier at det er vanskelig å få fatt i kvalifiserte medarbeidere.
Kommunene driver sykehjemmene. Men det er staten som bestemmer hvor mye de har å drive dem for.
I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen over fire milliarder kroner til Eldreløftet.
Samtidig vil regjeringen sende 85 milliarder kroner til Ukraina, også neste år. Mesteparten går til militær støtte. Nå i oktober satte regjeringen seg også et nytt mål om 30 milliarder kroner i årlig klimafinansiering innen 2035.
FrPs Kristian Eilertsen kaller eldreløftet en «eldrebløff», og mener Norge trenger 23.000 flere sykehjemsplasser fram mot 2035. Arbeiderpartiets Kai Steffen Østensen svarer at regjeringen handler, og at helsehjelp er et offentlig ansvar.
Pensjonistforbundet er ikke overbevist. Forbundet sier at det bare er bygget 500 nye plasser på fem år, mens behovet er rundt 1900 i året. Husbankens tilskudd blir ikke brukt opp, for kommunene har ikke råd til å drifte plassene.
– Det er alvorlig når så mange opplever at kommunen ikke har god nok økonomi, sier forbundsleder Erna Ansnes.
Ulseth peker på at avvikene i hovedsak er fra før byrådet grep inn i sommer. Sykehjemsetaten mener at Smartlegen har satt i gang relevante tiltak.
Men det er for tidlig å si at driften er der den skal være, sier helsebyråden.
Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag!
