Verden går under fordi FrP er blitt så store, hvis vi skal tro lederen i Nationen.
FrP får 35 prosent på en måling, og dermed er norsk matproduksjon og beredskap «under avvikling», om man skal tro dommedagsprofetene i avisen.
Slikt tull må vi bruke litt tid på.
Det første som bommer, er selve påstanden. FrP vil ikke avvikle norsk landbruk. Les programmet. Der står det at overføringene til næringen skal trappes ned gradvis, i takt med avregulering. Støtten skal flyttes til heltidsbønder, og taket for de største skal bort. Partiet vil kjøpe tjenester av bonden for å holde kulturlandskapet i hevd, og ha økt matproduksjon.
Hvem avvikler matproduksjon ved å ville ha mer av den?
Så er det eiendomsretten. Lederen i Nationen siterer med stolthet at vi skal ha «bønder som eier sin egen gård», og angriper samtidig partiet som vil gi bonden full rett til å eie den. Konsesjons-, bo- og driveplikt og odelsregler gjør at bonden ikke kan selge fritt til hvem han vil. Hvem er det da som holder ham fast?
Ja, FrP vil åpne for mer handel. Og så?
Lederen sier to ganger i «fasiten» at det er umulig å sikre inntekten uten tollvern og markedsregulering. Da kan vi jo se på hva dagens system har gitt:
Antall gårdsbruk er nesten halvert siden 1999, fra 70.700 til 36.700. OECD skrev i 2021 at rundt 59 prosent av bøndenes inntekt kommer fra offentlig støtte, den høyeste andelen blant medlemslandene. Samme OECD skriver at støtte knyttet til produksjonsmengde svekker både miljø og verdiskaping.
Og beredskapen?
Selvforsyningen var 41,3 prosent i 2024, ned fra 46,6 året før. Trekker man fra importert fôr, er den 34,9 prosent. Alt dette skjedde med tollvernet på plass.
Så er det forbrukerne til slutt: Norges Bank skriver at matprisene fortsatt ligger nær 30 prosent over EU, og nevner tollvern og skjerming som en av grunnene.
Lederen mener dessuten at Bård Hoksrud manglet svar i en debatt. Det er et øyeblikk i en debatt. Programmet står der. Ingenting er forandret.
Det snakkes om beredskap og bosetting, mens gårdene legges ned én etter én.
Å slippe hestene fri fordi det er vår, er en lur ting å gjøre. Det skjønner alle. Å slippe bonden fri, er ikke å avvikle norsk landbruk, det er å gjøre noe lurt også.
