Document beholder pressestøtten. Det er en seier, gitt all støyen rundt Documents medlemskap i Redaktørforeningen. Medietilsynet har ikke latt seg påvirke av alle som ville at vi skulle miste den.
På sikt er målet vårt å bli uavhengig av den. Nesten 1000 nye abonnenter på en drøy måned bringer oss nærmere.
Pressestøtten fungerer slik at avisene som allerede er inne i ordningen, får utbetalt forskudd i første halvår. Først på høsten, normalt i oktober eller november, kommer det endelige vedtaket om årets støtte. Medietilsynet utbetaler forskuddene i januar, april og juni.
For Document ville et bortfall også ha innebåret at rundt to millioner kroner i allerede utbetalt forskudd måtte tilbakebetales.
Beløpet som tildeles, er under krav om at pengene brukes til å utgi avisen. Tilskuddsbrevet presiserer at støtte som blir stående ubrukt, kan kreves tilbakebetalt. Avisene skal dermed bruke pengene i driften gjennom året, mens den endelige avklaringen først kommer sent på høsten.
Denne ordningen skaper avhengighet. Støtten blir en del av driftsgrunnlaget, og avisen innretter utgiftene etter inntekter som ennå ikke er endelig avklart. Når lønninger og regninger er betalt, kan et bortfall også utløse krav om tilbakebetaling av forskuddet. I vårt tilfelle ville det vært å betale tilbake 2 millioner kroner med en betalingsfrist på 30 dager.
Det er en avhengighet vi ikke ønsker å ha.
Vårt tilskudd til produksjon er knøttlite i forhold til venstresidens aviser. At Klassekampen mottar 45 millioner i året, sier i grunnen alt om pressestøtteordningen. Vår kategori, «nasjonale nisjemedier», er en liten pott som mange skal ha sin del av.
Vi har beholdt pressestøtten i år, men vi legger til grunn at den en dag vil forsvinne. Derfor må vi bygge et økonomisk grunnlag som gjør det mulig å drive Document videre uten den.
Her har det skjedd noe vesentlig den siste tiden: Vi har fått nesten 1000 nye abonnenter!
Hvert nytt abonnement bidrar til å gjøre avisen mindre avhengig av pressestøtten. Samlet bringer denne veksten oss nærmere en avis finansiert av menneskene som leser den og ønsker at den skal bestå.
Tidligere sjefredaktør i VG, Gard Steiro, sa for et par år siden at det ble vanskeligere å få folk til å betale for et rent nyhetsprodukt. 4 av 10 nordmenn betaler for digitale nyheter.
– Kvalitetsjournalistikk er ikke nok til å skape en robust forretning etter vår mening, sa han.
Document er svært mye mindre enn VG, men har aksjer i fremtiden fordi vi fanger opp hva som virkelig skjer i samfunnet lenge før hovedstrømsmediene. Og vi tør å skrive om det! Vi har derfor en økende appell og et mye større potensial. Og folk er villig til å betale, bare ikke for de nyhetene som hovedstrømsmediene serverer.
En tydelig beskjed fra leserne etter måneder med sterk motbør, er at stadig flere ønsker journalistikken, analysene og kommentarene Document tilbyr, og velger å betale for arbeidet vi gjør.
Vi har aldri gjort noen redaksjonelle endringer som følge av pressestøtten. Vi skal fortsette å stille spørsmål, undersøke saker og utfordre etablerte oppfatninger. Vi skal ta lesernes erfaringer og bekymringer på alvor og dekke temaer som får for liten plass i den øvrige offentligheten.
Pressen skal kontrollere og utfordre den sittende makten. Altfor ofte ser vi at hovedstrømsmediene i stedet overtar makthavernes premisser og retter skytset mot dem som utfordrer den politiske enigheten. Spørsmål som burde vært undersøkt, blir avvist. Bekymringer som burde vært tatt på alvor, blir mistenkeliggjort.
Når mediene slutter å utfordre makten, svikter de sitt samfunnsoppdrag. Da blir det desto viktigere at det finnes uavhengige aviser som stiller de ubekvemme spørsmålene og undersøker det andre lar ligge.
Det er denne rollen Document skal fylle.
Til alle som har tegnet abonnement, og til alle dere som har støttet oss gjennom mange år: Tusen takk! Dere bygger grunnlaget for et selvstendig Document.
Vi har nå 5700 abonnenter. Neste mål er 6000!
