Ungarn, Tsjekkia og Slovakia nekter å garantere for det nye EU-lånet til Ukraina. Dette belaster de pågående budsjettforhandlingene.
Splittelsen mellom Brussel og Øst-Europa fortsetter etter EU-toppmøtet i Brussel i forrige uke. Møtet hadde to hovedtemaer som henger sammen: EUs langtidsbudsjett for perioden 2028–2034, samt fortsatt økonomisk støtte til Ukraina.
Ungarn, Tsjekkia og Slovakia krever at de slipper å bidra til den økonomiske garantien for et nytt EU-lån til Kyiv, som skal sørge for at Ukraina kan fortsette forsvarskrigen mot Russland, skriver Die Welt.
Kravet fra de østeuropeiske landene har møtt skarp kritikk i tyske diplomatiske kretser – ikke minst fordi de tre landene samtidig insisterer på betydelig finansiering fra EU-budsjettet.
«Denne absurditeten viser nok en gang hvor virkelighetsfjerne enkelte er når det gjelder EU-budsjettet», sa en tysk diplomat til Politico.
Diplomaten mener bistand til Ukraina er et urokkelig krav for å oppnå økt regional finansiering.
«Hvordan kan noen seriøst tro at skattebetalerne våre ville være villige til å overføre bare én ekstra euro i samholdsmidler til dem som nekter å delta i forsvaret mot den største trusselen mot vår sikkerhet?» sa diplomaten. Han la til: «Det er intet samhold når folk slipper unna.»
Samholdsmidler er EU-subsidier som skal redusere økonomiske og sosiale forskjeller mellom ulike regioner.
Den tyske diplomaten mener at skattebetalerne i EU vil reagere på de tre landenes holdninger. Men det er vel heller EU-politikere som er mest opptatt av å sende flere titalls nye milliarder euro til Kyiv.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ba på EU-toppmøtet om nye 70 milliarder euro neste år, hvorav 45 av milliardene skal komme fra EU-land som allerede er i en dyp økonomisk krise.
Ungarn, Tsjekkia og Slovakia sier kategorisk nei til å bidra.
Britisk historieprofessor mener Jalta 2.0 er «en forferdelig idé»
Bulgaria følger opp
I forrige uke avviste også Bulgarias statsminister Rumen Radev landets deltakelse i den nye økonomiske hjelpepakken.
«Bulgaria kan ikke på noen måte delta i disse 70 milliardene», sa han til journalister i Tvarditsa, ifølge det bulgarske nyhetsbyrået BTA.
Radev påpekte at Bulgaria bidro til fjorårets EU-lån på 90 milliarder euro til Ukraina, i motsetning til de tre landene som sa nei også den gangen.
Han sa at Europas økonomi rammes hardt av krigen, noe som førte til sosiale spenninger og politisk ustabilitet. Derfor oppfordrer Radev til en snarlig slutt på krigen:
«Resultatet vil ikke oppnås med militære midler.»
Brussel har satt en frist til ut desember for å løse Ukrainas økonomiske problemer, skrev Politico 22. oktober.
I et dokument fra toppmøtet som Politico har fått tilsendt, kan man lese:
«Arbeidet med å finne løsninger på det gjenværende finansieringsgapet for 2027 bør settes i gang, med sikte på å oppnå en politisk enighet før årets utgang.
Internasjonale partnere bør oppfylle sine økonomiske forpliktelser og trappe opp innsatsen … i lys av de betydelige utfordringene Ukraina står overfor. Det kreves et resolutt engasjement for å mobilisere ytterligere støtte og opprettholde Ukrainas forsvarsinnsats og viktige statlige funksjoner gjennom hele neste år.»
EU-kommisjonen håper at Canada, Japan, Storbritannia og USA også vil bidra til å redusere det totale beløpet som EU må finansiere.
Men fra Det hvite hus er man mer opptatt av å finne frem til en fredsløsning og gjøre noe med energikrisen, og viljen er liten til å pøse enda flere milliarder dollar inn i en krig som Trump-teamet anser som meningsløs.
