I 2024 innførte FrP og Høyre Sandneskortet, som gir hvert barn i 1.–10. klasse 1000 kroner hver som kan brukes til fritidsaktiviteter, kino, bowling og Vinterland. Nå kan det være slutt.
Sandneskortet deles ut til i alt 12.000 barn og koster kommunen 12 millioner kroner hvert år. Men nå vil kommunedirektøren kutte i utgiftene og samtidig prioritere barn fra innvandrerfamilier.
Mandag la kommunedirektør (tidligere rådmann) Bodil Sivertsen fram forslag til handlings- og økonomiplan 2027–2030, skriver Stavanger Aftenblad.
Hun vil avvikle Sandneskortet allerede fra 2027, og heller bruke pengene mer målrettet – på barn fra lavinntektsfamilier.
– 12 millioner kroner til en universell ordning har gitt mange barnefamilier et kjærkomment økonomisk tilskudd, men vi må også ta inn over oss at 1300 barn under 18 år i Sandnes vokser opp i familier med lav inntekt. Vi må prioritere den gruppen.
I en stram økonomisk situasjon mener Sivertsen midler til barns aktiviteter bør bevilges til dem som trenger det mest.
– Vi vet at barn i lavinntektsfamilier deltar i mindre grad på fritidsaktiviteter enn andre, og det vet vi påvirker både sosial tilhørighet og mestring. Vi foreslår derfor i stedet å styrke Navs aktivitetskort og gi 2 millioner ekstra til dem som trenger det mest.
Det kan jo hende en del av innvandrerbarna hadde hatt mer å drive med på fritiden hvis de ikke ble nektet å besøke norske venner som ble ansett for å være haram.
Skremmende brev fra norsk mor: Nå er den norske jenta blitt haram
Nabokommunen Stavanger avviklet en lignede ordning tidligere i år.
Sivertsen nevner ikke innvandrere, hun bruker konsekvent begrepet lavinntektsfamilier. Men i praksis er dette ofte akkurat de samme familiene.
Både nasjonalt og i store kommuner som Sandnes utgjør barn med innvandrerbakgrunn et stort flertall.
– To av tre barn som kommer inn i lavinntektsgruppen, har innvandrerbakgrunn, og andelen vokser, sa seniorrådgiver Jon Epland i Statistisk sentralbyrå (SSB) til Aftenbladet i september.
I Sandnes er det store lokale variasjoner. Innvandrertette bydeler som Langgata og Sentrum øst har en betydelig høyere andel barn i lavinntektshusholdninger enn kommunen generelt.
Kommunedirektør Sivertsen foreslår å fjerne hele ordningen, og sette av 2 av de 12 millioner kronene til å brukes gjennom Navs aktivitetskort, en behovsprøvd ordning rettet mot barn i lavinntektsfamilier.
– En oppvekst i en lavinntektsfamilie får ikke bare konsekvenser for den enkelte, men også kostnader for samfunnet, minner kommunedirektøren om.
Så da sparer Sandnes kommune 10 millioner kroner, og fordeler de 2 millionene som gjenstår på familier som i overveldende grad består av innvandrere. Norske barn nedprioriteres, som vanlig.
Dette minner om Oslo-skolen, hvor innvandringstette skoler på østkanten får overført enorme beløp for å løse alle problemene sine, uten at dette har hatt synlig effekt. Pengene hentes fra skoler på vestkanten med et klart flertall av norske elever.
Alt dette finansieres av offentlige midler som i stor grad finansieres av de norske familiene som jobber og betaler skatt.
Heidi Bjerga (SV) støtter kommunedirektørens forslag, noe som neppe vil overraske mange.
– Det vil gi de sårbare familiene direkte handlingsrom, for SV er dette en utrolig viktig prioritering, sier hun.
«Sårbare» er en annen eufemisme som ofte betyr at man ikke snakker om etniske nordmenn.
Antallet innbyggere i Sandnes som lever med vedvarende lavinntekt, har nesten doblet seg fra 2013 til 2020. I samme periode registrerte SSB totalt 7842 brutto innvandringer fra utlandet til kommunen.
I tillegg kommer barn født i Sandnes med to innvandrerforeldre, samt innvandrere som flyttet til Sandnes fra andre kommuner i Norge.
Sandnes kommune har en innvandrerandel (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre) på 27,2 prosent per 2026, ifølge KommuneProfilen/SSB.
SSB-tallene for byene viser at både Sandnes og Stavanger har høyere innvandrerandel enn de mye omtalte byene Sarpsborg og Fredrikstad. Her er det dog trolig et klart skille på hva slags innvandrere det dreier seg om, siden de to byene i Rogaland tar imot flere utlendinger som kommer for å jobbe.
Kun Oslo, Lillestrøm og Drammen har en høyere innvandrerandel enn Sandnes og Stavanger.
Kommunedirektøren vil også øke potten til kommunale boliger. I fjor var forslaget 100 millioner kroner hvert år i perioden, men politisk flertall reduserte det til 80 millioner årlig.
Nå foreslår Sivertsen 120 millioner kroner neste år, og 110 millioner kroner årlig de påfølgende tre årene. Disse bevilgningene vil også i stor grad ende opp hos innvandrerfamilier.
– Vi ligger fortsatt under landssnittet når det gjelder antall kommunale boliger i forhold til antall innbyggere. Vi har jevnt over 10–11 barnefamilier som venter på bolig. En fast og trygg bolig er en grunnleggende forutsetning for å fikse livet, for å fikse helse og andre livsutfordringer, sier Sivertsen.
I tillegg til SV stiller også Arbeiderpartiet seg positive til kommunedirektørens forslag.
– Det er dette vi har sagt hele tiden. Vi trenger et løft for å få ned køen, sier Arne B. Espedal (Ap).
Bodil Sivertsen ble rådmann i Sandnes kommune i 2013. Tittelen ble senere endret til kommunedirektør. I 2016 stilte hun smilende opp i Kommunal Rapport for å glede seg over at Sandnes hadde blitt kåret til en av de beste kommunene i landet på bosetting av innvandrere.
Sivertsen sa at dette var et tegn på at hun ledet «en kreativ flyktningavdeling og boligkontor».
