FrP har aldri vært større. Partiet får 35,3 prosent på Sentios oktobermåling, en fremgang på 3,1 prosentpoeng fra september.
Det er den høyeste oppslutningen siden man startet denne type målinger tilbake i oktober 1997. Forrige rekord var 34,9 prosent i mars 2006, skriver NTB.
Sammen med Høyre ville FrP nå fått flertall alene. Mandatberegningen gir FrP 68 representanter og Høyre 20, til sammen 88. Det kreves 85. Det betyr at de to partiene nå trenger hverken Venstre eller KrF. Hvis alle de fire borgerlige partiene skulle ha gått sammen, har de nå 96 mandater, mot 73 til Ap, Sp, SV, Rødt og MDG.
Samtidig stuper Ap. Regjeringspartiet faller hele 4,8 prosentpoeng til 18,4 prosent, den svakeste målingen siden desember 2024. FrP er også nesten tre ganger så stort som Høyre, som får 12,8 prosent.
Ved valget i fjor fikk FrP 23,8 prosent og Ap 28,0 prosent. FrP har altså gått frem over elleve prosentpoeng, mens Ap har mistet nesten ti.
FrP har ifølge målingen hentet rundt 77.000 velgere fra Ap og 82.000 fra Høyre siden valget.
Venstre går frem 1,8 prosentpoeng til 4,6 prosent og er over sperregrensen igjen. Sentio melder at både Venstres fremgang og Ap’s tilbakegang er statistisk signifikant.
Sentios måling ligger over snittet. De seks landsdekkende målingene i oktober gir FrP i gjennomsnitt 33,1 prosent. Norstat for NRK, Vårt Land og Dagbladet hadde partiet på 31,8 prosent 21. oktober.
Oppslutningen, med endring fra september i parentes: FrP 35,3 (+3,1), Ap 18,4 (−4,8), Høyre 12,8 (−0,3), Rødt 7,9 (−0,5), Sp 6,1 (+0,4), SV 5,8 (+1,2), Venstre 4,6 (+1,8), MDG 4,1 (−0,8), KrF 2,9 (+0,2) og andre 2,1 (−0,5).
I Sentios måling ble 1000 personer intervjuet, og 822 oppga partipreferanse. Feilmarginene er mellom 1,2 og 3,3 prosentpoeng.
Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!
