Netanyahu ville angripe Iran før valget, fikk nei fra Trump og IDF-sjefen

Israels statsminister Benjamin Netanyahu skal ha presset på for et felles angrep fra USA og Israel mot Iran før valget, men dette ble ikke godkjent av USAs president Donald Trump.

Dette hevder CNN mandag.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har presset på for å gjennomføre nye angrep mot Iran, men amerikanske tjenestemenn har bedt ham om å utsette dette inntil Trump-administrasjonen er klar til å gjennomføre felles operasjoner, ifølge to amerikanske tjenestemenn og en israelsk sikkerhetskilde.

«Netanyahu ønsket virkelig å overbevise Trump om et felles angrep mot Iran før valget, og han prøvde å få ham til å gå med på det, men Trump ga ikke grønt lys», sa den israelske sikkerhetskilden til CNN.

Søndag rapporterte den israelske TV-kanalen Channel 12 at Netanyahu og stabssjefen for Israel Defense Forces, generalløytnant Eyal Zamir, kom i konflikt om en instruks fra statsministeren om militær aksjon som forsvarsmyndighetene mente kunne ha ført til en konfrontasjon med Iran kort tid før valget.

Sjef for generalstaben i Israel Defense Forces, generalløytnant Eyal Zamir. Foto: IDF Spokesperson’s Unit /CC BY-SA 3.0/ Wikimedia

Netanyahu og hans kontor har avvist begge rapportene, men krigsstemningen så kort tid før morgendagens valg reiser spørsmålet om hvorvidt og hvordan valget kan bli utsatt, skriver Times of Israel. Document har omtalt dette tidligere i dag.

Israel, et land i krig

At et parlamentsvalg i Israel er blitt utsatt, har kun skjedd én gang tidligere, under Jom Kippur-krigen i 1973. Den krigen startet da Israel ble angrepet 6. oktober, mens valget var planlagt 31. oktober.

En slik utsettelse var ikke lovfestet i 1973, først i 1996 ble det vedtatt at Knesset kunne utsette valg. Men som Guy Lurie og Assaf Shapira fra Israel Democracy Institute har påpekt: Dette krever et solid flertall i parlamentet.

Knesset fastsetter at valget kun kan utsettes under «spesielle omstendigheter». I praksis betyr dette at 80 av 120 parlamentsmedlemmer må være enige om at det foreligger «spesielle omstendigheter» for at det skal kunne vedtas en lov som forlenger Knessets valgperiode og utsetter valget.

«De spesielle omstendighetene må være virkelig eksepsjonelle: en reell krisesituasjon som gjør det umulig å avholde valg til rett tid», skrev Lurie og Shapira.

Hvis det oppsto risiko for at Iran var i ferd med å gjenoppta sine missilangrep mot Israel, kunne IDF uunngåelig anse enhver stor folkemengde – for eksempel køer ved valglokalene – som en uakseptabel sikkerhetsrisiko, noe som kunne oppfylt kravene til «spesielle omstendigheter».