Tar et land imot flere innvandrere enn det klarer å integrere, får det sosiale problemer. Avsenderen er ikke Fremskrittspartiet. Det er alle de katolske biskopene i Norden.
Det såkalte hyrdebrevet om migrasjon åpner med julefortellingen. Guds sønn kom til jorden som migrant, fant ikke plass i herberget og måtte flykte til Egypt.
Noen avsnitt lenger ned skifter tonen.
Ethvert land må vurdere hvor mange migranter det har kapasitet til å ta imot, skriver biskopene. Tar landet imot flere enn det klarer å integrere godt, oppstår sosiale problemer. Problemene fører igjen til innstramminger.
De advarer også mot migranter som isolerer seg og ikke engang prøver å tilpasse seg. Over tid gir det uro og konflikter, skriver de.
Biskopene henter støtte i Den katolske kirkes katekisme. Innvandrere skal respektere arven til landet som tar imot dem, følge lovene og bære sin del av byrdene. Men de skal ikke presses til tvungen assimilering.
Brevet er signert av alle seks biskopene i Den nordiske bispekonferansen. Blant dem er Erik Varden i Trondheim, Fredrik Hansen i Oslo og kardinal Anders Arborelius i Stockholm.
– Det er viktig at vi snakker sant om utfordringene ved innvandring, sier Varden, som leder bispekonferansen, ifølge NTB.
Han legger til at ansvaret for mennesker i nød ikke må forsvinne ut av syne.
For brevet har en annen side.
Europa stenger grensene, skriver biskopene. Innstrammingene kan gjøre det nesten umulig å komme inn, også for flyktninger og asylsøkere som er beskyttet av internasjonale regler.
Så går de lenger. I enkelte tilfeller regnes det nå som et gode å sende ut flest mulig, også godt integrerte mennesker som bidrar i samfunnet.
«Mange europeiske land stenger i økende grad grensene sine. Vår tid har en tendens til å bygge murer snarere enn broer mellom folk og land. Ethvert land må naturligvis vurdere hvor mange migranter det har kapasitet til å ta imot. Når dette ikke skjer, og man tar imot flere enn man klarer å integrere på en god måte, oppstår det sosiale problemer. Disse fører igjen til nye innstramminger i politikken, slik at det blir nærmest umulig å komme inn i våre land, selv for flyktninger og asylsøkere som er beskyttet av internasjonale regler våre land er forpliktet til å følge», står det i brevet.
Deretter tar biskopene et oppgjør med selve debatten. Tonen er blitt hardere, mindre nyansert og mer aggressiv, mener de. Det kan utvikle seg til «en form for manipulasjon som vi må motstå», skriver biskopene, og viser til pave Leo XIV, som har bedt de troende om å avvæpne språket sitt.
Det står ingenting om hvilke land det er snakk om, hvem som forsøker å manipulere folk med språket eller noe om den store elefanten i rommet: islam.
Tonen er en annen enn sist biskopene skrev om flyktninger. I september 2015, da flyktningkrisen nådde Norden, advarte de i et felles hyrdebrev om at rasistiske og fremmedfiendtlige tendenser ble sterkere, særlig i sosiale medier. Ti år tidligere, i 2005, kalte de manglende gavmildhet overfor flyktninger og asylsøkere et alarmerende tegn i Norden.
Biskopene skriver også om sin egen kirke. Ifølge dem var det århundrer med forfølgelse, og Den katolske kirke ble gjenoppbygget i Norden av migranter som tok troen med seg.
Tallene viser hvor mye. I Norge vokste medlemstallet fra rundt 41.500 i 2006 til over 165.000 i 2020. Det meste av veksten kom fra arbeidsinnvandring fra katolske land.
I september åpnet Varden bispekonferansens høstmøte i Paderborn i Tyskland med en advarsel mot økende populisme.
– Som kristne må vi protestere høylytt, sa han ifølge bispekonferansens pressemelding.
I samme tale sa han at oppgaven er å balansere nasjonal enhet og identitet mot åpenhet for fremmede i nød.
Den samme balansen avslutter hyrdebrevet. Landene må være realistiske om hva de makter, både menneskelig og materielt, skriver biskopene. Men de troende må aldri avvise en bror eller søster som lider og ber om hjelp.
Hvor mange som er for mange, sier ikke brevet noe om.
